Effekt av trening som en del av behandling av alvorlig psykisk syke

Forslagsnr: 2017_015

Mottatt:

Lagre som PDF

Skjemainnhold
Dato:
Forslagsstiller/kontaktperson Charlotte Elvedal
Institusjon/avdeling: Rådet for psykisk helse
E-post, kontaktperson: charlotte@psykiskhelse.no
E-post, postmottak: post@psykiskhelse.no
Tlf:: 98076402
Tittel (maks 100 tegn): Effekt av trening som en del av behandling av alvorlig psykisk syke
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget: Vi vet at personer med psykiske problemer ofte er inaktive, og også har en dårlig helse så vel psykisk som fysisk. Selv om vi vet at inaktivitet er en stor utfordring for denne gruppen har tilbudet om regelmessig fysisk aktivitet som regel ikke vært en integrert del av behandlingstilbudet. Dette er etisk svært problematisk når vi vet at levealderen blant alvorlig psykisk syke er 20 år lavere enn i befolkningen for øvrig. Fysisk sykdom og livsstil • 3/4 av psykisk syke har en eller flere fysiske sykdommer • Mange av sykdommene er livsstilsrelaterte • Blant mennesker med psykisk lidelse er det flere røykere og fleremed høyt alkoholforbruk enn i befolkningen ellers. • Forventet levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen ellers. • Pasienter med depresjon har dobbelt så stor risiko for å få ischemisk hjertesykdom, 65 % økt risiko for å utvikle diabetes, Pasienter med schizofreni har 3 ganger større risiko for diabetes, og dobbel så stor dødelighet pga hjerte-karsykdom. (Hdir 2013 presentasjon v/ Øystein Mæland. Kilde: Wahlbeck, Westman, Nordentoft, Gissler& Laursen: Outcome of mental health policy in Nordic countries: life expectancy of patients with mental disorders in Denmark, Finland and Sweden 1987-2006. British Journal of Psychiatry, May 2011.) Det finnes dokumentasjon på at fysisk aktivitet har god effekt under behandling og rehabilitering. Dette gjelder behandling innenfor somatikken, men det gjelder også i høyeste grad i det psykiske helsevernet og i rusomsorgen. Dette har imidlertid fått relativt liten oppmerksomhet, og kunnskapen, ikke minst om hvordan dette skal omsettes i praksis, er fragmentarisk eller lite tilgjengelig. Resultatene fra forskningen, og de fleste av de gode eksemplene der kunnskap er omsatt i praksis er relativt lite kjent. Det synes også som om det er stor usikkerhet knyttet til hva slags behandling som skal til for å ha en helseeffekt hos gruppen. Vi ser et stort behov for en kunnskapsoppsummering på dette området. Vi mener det vil være lettere å motivere både ansatte i behandlingsapparatet og pasienter til trening dersom vi har tydeligere fakta om hva som virker.
Problemstilling (eventuelt med presise spørsmål): Vi ønsker særlig å se på to hovedproblemstillinger: 1. Hva slags trening gir bedre psykisk helse? 2. Hva slags trening gir bedre fysisk helse. Knyttet til begge spørsmål ser vi at usikkerheten knyttes til a)hva slags intensitet må treningen ha for å gi effekt? b)hvilken frekvens må treningen være i for å gi effekt? c)forskjellen på aktivitet og trening. d)hvilken effekt har det som defineres som aktivitet i forhold til det som defineres som trening?
Nærmere beskrivelse av pasientgruppe/område som tiltaket er rettet mot, f.eks. "overvektige barn" eller "pasienter med førstegangs hjerteinfarkt": I første rekke ønsker vi å se på treningseffekten hos alvorlig psykisk syke når trening/aktivitet brukes som en del av behandlingen. Vi vet at i denne gruppen er det også mange med rusproblemer/som selvmedisinerer med rusmidler og ønsker derfor ikke at rusmiddelbruk skal ekskludere i oppsummeringen. Pasientene vi ønsker fokus på er dermed de som får behandling i 2. linje, som DPS og sykehus.
Intervensjon/ tiltak som skal vurderes, f.eks. "trening" eller "perkutan koronar intervensjon(PCI)": Trening og fysisk aktivitet
Alternative tiltak som det evt. sammenliknes med, f.eks. "råd om kosthold" eller "trombolyse" eller "ingen intervensjon": ingen sammenligning
Endepunkt/ utfall, dvs. hva vi ønsker å måle virkningen av tiltaket på, f.eks. "vektutvikling", "overlevelse" eller "livskvalitet": 1. Livskvalitet og opplevd velvære. 2. Medisinske mål som predikerer lenger levealder. Vi ønsker ikke at lavere vekt skal være et viktig utfallsmål, men det er viktig å se om det er mulig å få bedre livskvalitet og bedre somatisk helse uavhengig av om man går ned i vekt eller ikke dersom man trener. Grunnen til at vektnedgang ikke bør være et viktig utfallsmål er at det synes vanskelig å gå ned i vekt med trening alene, ikke minst hos pasienter som bruker antipsykotiske midler. Skal et viktig mål være å gå ned i vekt må også andre tiltak til, og da ville denne oppsummeringen bli for omfattende.
Generelle kriterier::















Hva skal produktet benyttes til, hvordan vil funnene bli fulgt opp. Kan utredningen medføre endringer i norsk praksis?: Vi ønsker å bruke oppsummeringen i vårt pågående arbeid med å påvirke helseforetakene til å innføre fysisk aktivitet/trening som en del av behandlingstilbudet for alle med alvorlige psykiske lidelser. Vi har midler fra Hdir til dette i 2017, og ser at med en kunnskapsoppsummering ville vi ha enda mer å bygge på når vi er i kontakt med Fagrådene i Helseforetakene. En slik oppsummering ville være et svært nyttig verktøy, for alle som skal innføre trening som en del av behandlingen.
Hva er (evt.) gjort allerede. Er det en del av et større oppdrag, må oppdraget koordineres?: Rådet for psykisk helse har fått midler til å samle eksempler fra praksisfeltet for å videreformidle disse til fagrådene i helseregionene. Det ville være en stor styrke om vi også kunne å ha formidlet hva forskning sier om dette. Det er imidlertid utenfor vårt fagfelt å lage en kunnskapsoppsummering på forskningen på dette området.
Når må det være ferdig, klar definering av møtepunkter og tidsfrister med begrunnelse: Ingen absolutte datoer her, men om det er gjort i løpt av 2017 ville det vært veldig flott
Andre kommentarer/forklaringer/spørsmål: Vi tror at en oppsummering av dette også vil komme andre grupper til gode. Det er grunn til å tro at dersom det har en helsegevinst for denne målgruppen vil det også kunne ha helsegevinst for folk med lettere psykiske helseplager.
Filvedlegg 1:
Filvedlegg 2:
Filvedlegg 3:
Filvedlegg 4:
(http://www.kunnskapssenteret.no/251132/effekt-av-trening-som-en-del-av-behandling-av-alvorlig-psykisk-syke)