Aldersestimering av ungdom basert på psykologiske/psykososiale eller kliniske undersøkelser

Forslagsnr: 2017_029

Mottatt:

Lagre som PDF

Skjemainnhold
Dato:
Forslagsstiller/kontaktperson Gerd Jorunn Møller Delaveris
Institusjon/avdeling: FHI (Avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin (REPA). Fra 1.1.2017 OUS (Avdeling for rettsmedisinske fag, seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin)
E-post, kontaktperson: gerdjmd@gmail.com
E-post, postmottak:
Tlf:: +47 90730582
Tittel (maks 100 tegn): Aldersestimering av ungdom basert på psykologiske/psykososiale eller kliniske undersøkelser
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget: Den økende mengden enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) uten dokumenterbar alder har satt fokus på den kritiske mangelen på gode metoder for å estimere kronologisk alder. Aldersvurdering av asylsøkeres kronologiske alder er viktig, både for samfunnet og enkeltindividet det gjelder. Metodene som brukes internasjonalt er vanligvis basert på modning av skjelett og tenner, men kunnskapsgrunnlaget her er begrenset, særlig når det gjelder betydningen av variabelen etnisitet. I Norge har organisasjoner som NOAS og partiet Venstre nylig tatt til orde for å innføre psykososiale tester for å vurdere asylsøkeres alder. Kliniske vurderinger er en del av tidligere og pågående (odontologiske) underlagsmetoder for estimering av alderen til EMA, men det vitenskapelige grunnlaget for å knytte disse vurderingene til kronologisk alder fremstår usikkert og uklart.
Problemstilling (eventuelt med presise spørsmål): For å kunne vurdere den vitenskapelige verdien av slike observasjoner som metode for tilstrekkelig presis og vitenskapelig basert prediksjon av alder for den aktuelle aldersgruppen, har vi behov for kunnskapsoppsummering av vitenskapelig litteratur der man har gjort enten (1) kliniske observasjoner (av modningsindikatorer) eller (2) psykososiale vurderinger, som har blitt vurdert opp mot en forhåndsdefinert skala (indekstest) som har blitt sammenlignet med kronologisk alder (referansetest). En matematisk korrelasjon mellom indekstesten og referansetesten må foreligge.
Nærmere beskrivelse av pasientgruppe/område som tiltaket er rettet mot, f.eks. "overvektige barn" eller "pasienter med førstegangs hjerteinfarkt": En tilfeldig populasjon av ungdom mellom 10 og 25 år.
Intervensjon/ tiltak som skal vurderes, f.eks. "trening" eller "perkutan koronar intervensjon(PCI)": Ikke relevant
Alternative tiltak som det evt. sammenliknes med, f.eks. "råd om kosthold" eller "trombolyse" eller "ingen intervensjon": Ikke relevant
Endepunkt/ utfall, dvs. hva vi ønsker å måle virkningen av tiltaket på, f.eks. "vektutvikling", "overlevelse" eller "livskvalitet": Korrelasjon mellom indekstest og referansetest. Mean og SD for fordelingen av kronologisk alder i forhold til de forhåndsdefinerte modningsindikatorene.
Generelle kriterier::















Hva skal produktet benyttes til, hvordan vil funnene bli fulgt opp. Kan utredningen medføre endringer i norsk praksis?: Produktet blir en viktig del av debatten rundt potensialet som ligger i å anvende slike undersøkelser til estimering av kronologisk alder. Vi forventer at dette potensialet er lite, men den politiske debatten er så omfattende at det er viktige temaer å få utredet.
Hva er (evt.) gjort allerede. Er det en del av et større oppdrag, må oppdraget koordineres?: Denne utredningen blir et supplement til det pågående prosjektet «Age estimation in adolescents» som er i ferd med å føre til flere meta-analyser og gi føringer for UDIs praktisering av de røntgenbaserte metodene for medisinske aldersestimeringer
Når må det være ferdig, klar definering av møtepunkter og tidsfrister med begrunnelse: Innen 31.12.2017
Andre kommentarer/forklaringer/spørsmål:
Filvedlegg 1:
Filvedlegg 2:
Filvedlegg 3:
Filvedlegg 4:
(http://www.kunnskapssenteret.no/251194/aldersestimering-av-ungdom-basert-pa-psykologiske-psykososiale-eller-kliniske-undersokelser)