APD – Auditory Processing Disorder - ordblindhet for ørene

Forslagsnr: 2017_033

Mottatt:

Lagre som PDF

Skjemainnhold
Dato:
Forslagsstiller/kontaktperson Marit Skatvedt
Institusjon/avdeling: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)
E-post, kontaktperson: skatvedt@hlf.no
E-post, postmottak: hlf@hlf.no
Tlf:: 95449903
Tittel (maks 100 tegn): APD – Auditory Processing Disorder - ordblindhet for ørene
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget: APD er en kompleks og heterogen hørsels- og kommunikasjonsvanske som påvirker måten hjernen bearbeider og forstår lyd. Det innebærer vansker med å dekode (prosessere) det du hører og for eksempel sortere relevant fra ikke relevant informasjon. Diagnosen kan også forveksles med andre diagnoser som ADHD og autisme og andre uspesifiserte språk- og lærevansker. Faren for feil diagnose oppstår når det ikke finnes kunnskap til å oppdage at det er hørselssamspillet mellom hjernen og øret som er problemet. Ved APD har man problemer med å forstå tale. Dette gjelder spesielt rask, uklar tale og dersom det er bakgrunnsstøy. Ord som likner på hverandre kan fort føre til misforståelser. Man kan ha problemer med å følge muntlige instruksjoner, spesielt hvis det inneholder flere ledd samtidig. Ved APD kan man dessuten ha problemer med å forstå hvor lydene kommer fra . Testbatteri finnes nå på norsk. APD finnes i dag ikke som diagnose i norske ICD-10, så St Olav bruker diagnose H 93.2. Det er anerkjent internasjonalt og nasjonalt at barn med APD er hørselshemmede funksjonelt sett, og trenger oppfølging som tunghørte barn, men det mangler allmenn kunnskap blant leger og audiografer for å oppdage APD, samtidig som det er viktige at nødvendige tiltak settes inn tidligst mulig. HLF mener at med mer kunnskap kan vi gjøre APD mer kjent blant fagfolk, med det får man en større mulighet for å få en riktig diagnose, og sette inn tidlige og presise tiltak.
Problemstilling (eventuelt med presise spørsmål): Hva kjennetegner personer med APD? Hvilke tiltak bør settes inn?
Nærmere beskrivelse av pasientgruppe/område som tiltaket er rettet mot, f.eks. "overvektige barn" eller "pasienter med førstegangs hjerteinfarkt": Tilstanden er internasjonalt kjent og litteraturen viser at 3 -10 % av befolkningen har en grad av APD. Det vil si at en vil kunne finne 1-2 barn per klasse på ca. 30 elever. Hos eldre er forekomsten høyere. Det finnes ennå ikke en universelt akseptert modell eller teoribygning for APD (Worsøe, 2004), som gjør det vanskelig å anslå forekomst. Det foreligger foreløpig ingen statistikk fra Norge, men man antar at APD er underdiagnostisert.
Intervensjon/ tiltak som skal vurderes, f.eks. "trening" eller "perkutan koronar intervensjon(PCI)": En informasjonskampanje om APD, symptomer, og hvordan oppdage dette tidligst mulig - rettet spesielt mot aktuelle fagfolk.
Alternative tiltak som det evt. sammenliknes med, f.eks. "råd om kosthold" eller "trombolyse" eller "ingen intervensjon": xx
Endepunkt/ utfall, dvs. hva vi ønsker å måle virkningen av tiltaket på, f.eks. "vektutvikling", "overlevelse" eller "livskvalitet": Kunnskap om hva som kjennetegner personer med APD, og hvilke presise tiltak som må settes inn må gjøres kjent blant aktuelle fagfolk. Slik kan flere barn oppdages tidligst mulig med riktig diagnose, slik at man kan få en best mulig språkutvikling hos den enkelte med riktig oppfølgning. Man kan måle antall personer som blir diagnostisert med APD før og etter en slik informasjonskampanje. Det å finne presis diagnose tidligst mulig vil gi bedre språkutvikling, dette kan også måles mot de som oppdages sent.
Generelle kriterier::















Hva skal produktet benyttes til, hvordan vil funnene bli fulgt opp. Kan utredningen medføre endringer i norsk praksis?: Kunnskapen som fremkommer vil gjøres kjent hos leger, audiografer, helsestasjon, PPT, skoler for at man lettere skal fange opp aktuelle barn tidligst mulig med riktig diagnose. Dette kan medføre endringer i rutiner for hva man ser etter når barn har utfordringer som kan minne om APD.
Hva er (evt.) gjort allerede. Er det en del av et større oppdrag, må oppdraget koordineres?: Blant annet: Helse Møre og Romsdal har arrangert en konferanse «Når hjernen ikke hører – APD hos barn». Det er også fokus på APD i Statped. St Olav i Trondheim skriver at de har fått midler til et prosjekt hvor de skal se på testresultat før og etter tiltak for de som har fått en APD-diagnose på St. Olavs. Dette er et prosjekt i samarbeid mellom Studieprogram for audiologi og Høresentralen St. Olavs Hospital i 2017.
Når må det være ferdig, klar definering av møtepunkter og tidsfrister med begrunnelse: Ingen spesielle frist.
Andre kommentarer/forklaringer/spørsmål:
Filvedlegg 1:
Filvedlegg 2:
Filvedlegg 3:
Filvedlegg 4:
(http://www.kunnskapssenteret.no/251203/apd-auditory-processing-disorder-ordblindhet-for-orene)