Effekt av korttidsbehandling av personlighetsforstyrrelser: en randomisert kontrollert studie

Forslagsnr: 2017_034

Mottatt:

Lagre som PDF

Skjemainnhold
Dato:
Forslagsstiller/kontaktperson Overlege dr.med. Gunilla Klensmeden
Institusjon/avdeling: Salten DPS, Nordlandssykehuset
E-post, kontaktperson: gunilla.fosse@ntnu.no
E-post, postmottak:
Tlf:: 90137376
Tittel (maks 100 tegn): Effekt av korttidsbehandling av personlighetsforstyrrelser: en randomisert kontrollert studie
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget: Personlighetsforstyrrelse (pf) er en vanlig diagnose innen psykisk helsevern. Pasienter med denne lidelse plages med angst, depresjon og uhensiktsmessige atferdsmønstre. Det finnes 10 undergrupper. Vanligst i psykiatrien er unnvikende (upf) og emosjonell ustabil (eupf) pf. Upf-pasienter rapporterer lav selvfølelse og frykt for latterliggjøring, kritikk og avvisning, og Eupf-pasienter ustabile affekter, selvskading og frykt for å bli forlatt. Behandlingen av er vanligvis langvarig, flere år. Salten DPS ha utviklet en korttidsbehandling for upf og eupf som nå skal prøves ut i et forskningsprosjekt.
Problemstilling (eventuelt med presise spørsmål): Vil en pasientgruppe som vanligvis trenger mangeårig behandling kunne oppnå bedring med en korttidsbehandling ?
Nærmere beskrivelse av pasientgruppe/område som tiltaket er rettet mot, f.eks. "overvektige barn" eller "pasienter med førstegangs hjerteinfarkt": Pasientgruppen består av 80 voksne psykiatriske polikliniske pasienter diagnostisert med upf eller eupf, 40 i hver gruppe. Aktuelle pasienter gjennomgår en grundig utredning med diagnostiske intervjuer før de blir inkludert i prosjektet og randomisert til test-behandling eller kontrollbehandling. REK har vurdert og godkjent prosjektet.
Intervensjon/ tiltak som skal vurderes, f.eks. "trening" eller "perkutan koronar intervensjon(PCI)": Korttidsbehandlingen baserer seg på polyvagal teori, en teori som tar utgangspunkt i vagusnervens betydelse for den psykiske helsen. Hver intervensjon er nøye utvalgt med henblikk på å forbedre den vagale funksjonen og homeostasen. Viktige moment i behandlingen er å sikre terapirelasjonen (trygghet er viktig for homeostasen), samt å bearbeide livshendelser som har påvirket vagusfunksjonen negativt. Behandlingen pågår i inntil 45 sesjoner. Follow-up etter 3 og 6 måneder. Korttidsbehandlingen er manualisert. Alle korttidsbehandlingssesjoner tas opp på video. Loggbok føres.
Alternative tiltak som det evt. sammenliknes med, f.eks. "råd om kosthold" eller "trombolyse" eller "ingen intervensjon": Kontrollbehandling er såkalt vanlig behandling, det vil si den behandling som gis ved poliklinikken til vanlig. Det kan for eksempel være kognitive terapi, støtteterapi, atferdsterapi eller psykodynamisk terapi.
Endepunkt/ utfall, dvs. hva vi ønsker å måle virkningen av tiltaket på, f.eks. "vektutvikling", "overlevelse" eller "livskvalitet": Utfallet evalueres primært ved hjelp av diagnostiske intervjuer. For å fylle kriteriene for upf må 4 av 7 - og for eupf 5 av 9 - kriterier være tilstede. Hypotesen er at flere pasienter i korttidsbehandlingen enn i kontrollbehandlingen vil ha færre enn 4 respektive 5 kriterier etter behandlingen er avsluttet. Utfallet måles også ved hjelp av heart monitors. Hypotesen er at vagusfunksjonen målt med RSA (respiratory sinus arrhythmia) er signifikant forbedret etter korttidsbehandlingen sammenliknet med kontrollbehandlingen. Selvrapporteringsskjema brukes i tillegg for å måle utfallet.
Generelle kriterier::















Hva skal produktet benyttes til, hvordan vil funnene bli fulgt opp. Kan utredningen medføre endringer i norsk praksis?: Korttidsbehandlingen er en skreddersydd behandling. Slike behandlinger er vanligvis mer effektive. I tillegg er korttidsbehandlingen en strukturert behandling med en detaljert manual. Det er viktig med tanke på re-testing og implementeringsstudier samt for å rask kunne gi opplæring i metoden. Hvis korttidsbehandlingen er mer effektiv enn vanlig behandling så vil det kunne medføre endringer i norsk praksis.
Hva er (evt.) gjort allerede. Er det en del av et større oppdrag, må oppdraget koordineres?: Terapeutene tilknyttet prosjektet får opplæring i modellen (korttidsbehandlingen) og vil motta veiledning i modellen under den tid som behandlingen pågår (ca. 2 år). Salten DPS finansierer en 50% koordinatorstilling og Salten DPS/FOU ved Nordlandssykehuset samfinansierer en 50% prosjektleder/veilederstilling.
Når må det være ferdig, klar definering av møtepunkter og tidsfrister med begrunnelse: Opplæring av terapeuter pågår ut høsten 2016 og vil fortsette våren 2017 parallelt med at pasientene blir utredet og inkludert. Denne prosess vil sannsynligvis ta ca. ett år. Behandlingen begynner så fort randomiseringsprosessen er gjennomført og pågår inntil ett år. Det betyr at behandlingen er beregnet avsluttet i 2019. Det er søkt Helse Nord om finansiering av et treårig prosjekt med start i januar 2017. Resultat fra studien vil bli presentert i medisinske tidsskrifter og på nasjonale og internasjonale kongresser.
Andre kommentarer/forklaringer/spørsmål: Korttidsbehandlingen tar utgangspunkt i en behandling utviklet for stressfulle hendelser (eye movement desensitization reprocessing (EMDR) therapy) og en behandling utviklet for personlighetsforstyrrelser (schema therapy). Prosjektleder er international trainer i schema terapi og EMDR-Europe approved consultant. Hun har doktorgrad fra NTNU og er utdannet lege ved Karolinske Institutet i Sverige. Koordinator er spesialsykepleier med lang terapeutisk og administrativ erfaring. Hun er også EMDR-Europe approved consultant i EMDR. Ledelsen ved Salten DPS har lagt til rette for studien og opplæring av behandlere i korttidsbehandlingen som et ledd i det omfattende utdanningsprogram om relasjonstraumer som for tiden pågår ved Salten DPS.
Filvedlegg 1: CV_Gunilla Klensmeden_4p 060716.pdf
Filvedlegg 2: Project description_EMDR for PD_postdoc.pdf
Filvedlegg 3:
Filvedlegg 4:
(http://www.kunnskapssenteret.no/251205/effekt-av-korttidsbehandling-av-personlighetsforstyrrelser-en-randomisert-kontrollert-studie)