Behandling av depresjon hos voksne i primærhelsetjenesten

Forslagsnr: 2017_036

Mottatt:

Lagre som PDF

Skjemainnhold
Dato:
Forslagsstiller/kontaktperson Sabine Ruths, Forskningsleder / professor
Institusjon/avdeling: Uni Research, Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFEBergen)
E-post, kontaktperson: sabine.ruths@uib.no
E-post, postmottak:
Tlf:: 55586129
Tittel (maks 100 tegn): Behandling av depresjon hos voksne i primærhelsetjenesten
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget: Depresjon er en utbredt sykdom med stor variasjon i alvorlighetsgrad der det er vanskelig å definere en grense mot «normal tristhet ». Punktprevalens er anslått til 5-10 % med en livstidsprevalens som er dobbelt så høy (1). Det er da av stor interesse å få en samlet kunnskapsoversikt om hvordan pasienter med depresjon får hjelp i primærhelsetjenesten. Det er hevdet at de fleste med psykiske helseproblemer behandles hos fastlegene, og det er anslått at opp mot 1/3 av alle konsultasjoner har psykiske helseproblem som et tema (2), med depresjon som den klart hyppigst diagnosen hos voksne (2) I NASJONALE RETNINGSLINJER for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten ( Helsedirektoratet 2009) skrives det: «Mange deprimerte får ingen behandling: Det er anslått at tre firedeler av deprimerte personer ikke får behandling. Av dem som får behandling består denne hovedsakelig av medikasjon foreskrevet av allmennlege; i en undersøkelse i Oslo dreide dette seg om 31 prosent, mens bare noen få fikk psykoterapi.» Det kan forstås som en oppfatning av at behandling som gis av allmennlege er medikamentell behandling, at samtaler hos fastleger ikke er «behandling». I de siste 10-årene er det kommet inn en stor gruppe helsepersonell i kommunenes «psykiske helseavdelinger», i hovedsak sykepleiere. De jobber med ulike pasientgrupper, antagelig mest med kronisk psykisk syke, men også i varierende grad med pasienter med lettere depresjon. Disse fagpersoner er ofte involvert i krisehåndtering i kommunale team og oppføling av enkeltpersoner i etterkant. På prosjektbasis har det de siste årene vært en økning av stillinger for kommunepsykologer, men antagelig ganske ulikt hvordan disse stillingene blir brukt i forhold til personer med depresjon. 1) NASJONALE RETNINGSLINJER for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten ( Helsedirektoratet 2009) 2) Allmennmedisin, Hunskår (red) , 2013
Problemstilling (eventuelt med presise spørsmål): Spørsmål for kunnskapsoppsummering: 1. Hva finnes av kunnskap om ulike typer behandling av depresjon gitt av allmennleger og har det har noe effekt på sykdomsforløp? 2. Hva finnes av kunnskap om hvordan primærhelsetjenester utenom allmennleger behandler pasienter depresjon, effekten av arbeidet de gjør og hvordan dette er samordnet med fastlegens arbeid? 3. Hva finnes av kunnskap om effektforskjeller av ulike typer behandling og/eller behandlere i primærhelsetjenesten? 4. Hva er effekten av tverrfaglig behandling til pasienter med ulike grader depresjon?
Nærmere beskrivelse av pasientgruppe/område som tiltaket er rettet mot, f.eks. "overvektige barn" eller "pasienter med førstegangs hjerteinfarkt": Voksne pasienter med depresjon av ulik grad.
Intervensjon/ tiltak som skal vurderes, f.eks. "trening" eller "perkutan koronar intervensjon(PCI)": 1. Sammenligning av effekt av ulike typer behandling gitt hos allmennlege (for eksempel samtaleterapi vs. medikamenter) 2. Sammenligning av effekt av behandling hos allmennlege vs. andre profesjoner i primærhelsetjenesten 3. Sammenligning av effekt av tverrfaglig behandling vs. behandling hos en profesjon
Alternative tiltak som det evt. sammenliknes med, f.eks. "råd om kosthold" eller "trombolyse" eller "ingen intervensjon": Ingen intervensjon. Behandling i spesialisthelsetjenesten.
Endepunkt/ utfall, dvs. hva vi ønsker å måle virkningen av tiltaket på, f.eks. "vektutvikling", "overlevelse" eller "livskvalitet": Endringer i alvorlighetsgrad av depresjon
Generelle kriterier::















Hva skal produktet benyttes til, hvordan vil funnene bli fulgt opp. Kan utredningen medføre endringer i norsk praksis?: Kunnskapsoversiktene er tenkt brukt som grunnlag for å utvikle et forskningsprosjekt for å bedre kunnskap om diagnostikk og behandling av depresjon i norsk primærhelsetjeneste, der elementer kan være implementering av enkle kartleggings- og behandlingsverktøy. Søknad til NFR, program Behandling, våren 2017. Konsekvens av et slik forskningsprosjektet kan bli endring av praksis
Hva er (evt.) gjort allerede. Er det en del av et større oppdrag, må oppdraget koordineres?: Det er mangel på systematiske oversikt som vil være viktig i planlegging av videre forskning
Når må det være ferdig, klar definering av møtepunkter og tidsfrister med begrunnelse: 6 måned for å kunne benyttes inn mot en NFR søknad vår 2017
Andre kommentarer/forklaringer/spørsmål:
Filvedlegg 1:
Filvedlegg 2:
Filvedlegg 3:
Filvedlegg 4:
(http://www.kunnskapssenteret.no/251209/behandling-av-depresjon-hos-voksne-i-primaerhelsetjenesten)