Effekt av kontorutforming på ansattes arbeidseffektivitet og helse

Forslagsnr: 2017_037

Mottatt:

Lagre som PDF

Skjemainnhold
Dato:
Forslagsstiller/kontaktperson Vigdis Lauvrak og Annhild Mosdøl
Institusjon/avdeling: Forskerforbundet ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet
E-post, kontaktperson: vigdis.lauvrak@fhi.no
E-post, postmottak:
Tlf:: +4798482190
Tittel (maks 100 tegn): Effekt av kontorutforming på ansattes arbeidseffektivitet og helse
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget: I rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartmentet, april 2016 (ref 16/150-) er det stilt krav om økt areal- og kostnadseffektivitet ved inngåelse av leiekontrakter for lokaler som disponeres av helseforvaltningen. Et av kravene er at etatene skal planlegge for arealeffektivitet med maksimum 23 m2 bruttoareal pr medarbeider. Et av de spesifiserte målene med nye leieforhold i helseforvaltningen er «å sikre muligheter for modernisering og fornyelse i arbeidsplassløsningene, forbedret samarbeid og effektivisering i den statlige tjenesteproduksjonen». Det refereres til Statsbyggs «HOD-porteføljegjennomgang av leiekontrakter i underliggende etater», som er en gjennomgang av potensielle direkte besparelser i leiekostnader ved ulike nivå for arealeffektivitet og ulike lokasjoner. Vi opplever at krav om arealeffektivitet bidrar til at åpne kontorlandskap og store flerpersons-kontorer åfte kalt kontorlandskap blir valgt som løsning i økende grad, selv om slike løsninger ikke er tvingende nødvendig med en norm på 23 m2 per ansatt. Vi savner at rundskrivet belyser andre potensielle kostnader knyttet til ulike former for kontorutforming, slik som sykefravær, endringer i effektiv arbeidstid og jobb-turnover, samt arbeidstakernes situasjon i et videre perspektiv. Vi kjenner til en systematisk oversikt fra 2005 (Croon et al. Ergonomics 2005;48(2):119-134) som indikerer at åpne kontorløsninger fører til lavere jobbtilfredshet, men den gangen manglet det langtidsstudier. Et raskt søk viser at det er utført mange primærstudier siden denne oversikten. Åpne kontorlandskap er også brukt i økende grad i andre offentlige arbeidsplasser og i det private næringsliv. En slik kunnskapsoppsummering vil derfor være relevant for store grupper innen norsk arbeidsliv.
Problemstilling (eventuelt med presise spørsmål): Hva er effekt av å ha arbeidsplass i åpent kontorlandskap sammenliknet med mindre kontorløsninger med hensyn til effektiv konsentrert arbeidstid, sykefravær, mål på fysisk og psykisk helse, jobbtilfredshet, jobb-turnover, relasjonen mellom medarbeiderne, trivsel og stressnivå? Sekundært: Er effekten av å ha arbeidsplass i åpent kontorlandskap ulik i grupper med ulike typer av arbeidsoppgaver og ulike aldersgrupper?
Nærmere beskrivelse av pasientgruppe/område som tiltaket er rettet mot, f.eks. "overvektige barn" eller "pasienter med førstegangs hjerteinfarkt": Voksne arbeidstakere som i hovedsak utfører kontorarbeid. Voksne arbeidstakere som utfører arbeid som krever høy konsentrasjon.
Intervensjon/ tiltak som skal vurderes, f.eks. "trening" eller "perkutan koronar intervensjon(PCI)": Arbeidsplass i åpent kontorlandskap. «Intervensjonen» i denne problemstillingen har et annet formål enn å påvirke arbeidstakernes helse, men kan likevel ha slike effekter.
Alternative tiltak som det evt. sammenliknes med, f.eks. "råd om kosthold" eller "trombolyse" eller "ingen intervensjon": Arbeidsplass i mindre kontorløsninger (enkeltmannskontor eller delt kontor med maks 4 personer)
Endepunkt/ utfall, dvs. hva vi ønsker å måle virkningen av tiltaket på, f.eks. "vektutvikling", "overlevelse" eller "livskvalitet": Effektiv konsentrert arbeidstid, sykefravær, mål på fysisk og psykisk helse, jobbtilfredshet, jobb-turnover, relasjonen mellom medarbeiderne, trivsel og stressnivå?
Generelle kriterier::















Hva skal produktet benyttes til, hvordan vil funnene bli fulgt opp. Kan utredningen medføre endringer i norsk praksis?: Produktet er et viktig dokument i planlegging av arbeidsplasser innen forvaltning og forskning. Det er et stadig større effektiviseringspress og det er av stor betydning at arbeidsmiljøets fysiske utforming bidrar positivt til god ressursutnyttelse. Argumenter om positive og negative effekter i form av forskningsresultater trekkes frem og benyttes i diskusjonen om arealutforming, men vi kjenner ikke til at denne forskningen er kvalitetsvurdert.
Hva er (evt.) gjort allerede. Er det en del av et større oppdrag, må oppdraget koordineres?: Det finnes noen systematiske oversikter på området og det er behov for å oppdatere disse og vurdere kvaliteten av dokumentasjonen ut i fra et norsk perspektiv og med objektive kriterier. Eksempler på eksisterende oppsummert forskning 1. De Croon EM, Sluiter JK, Kuijer PP, Frings-Dresen MH. The effect of office concepts on worker health and performance: a systematic review of the literature.Ergonomics. 2005 Feb;48(2):119-34. 2. Kim J, de Dear R. Workspace satisfaction: The privacy-communication trade-off in open-plan Offices Journal of Environmental Psychology Volume 36, December 2013, Pages 18–26
Når må det være ferdig, klar definering av møtepunkter og tidsfrister med begrunnelse: I løpet av 2017
Andre kommentarer/forklaringer/spørsmål:
Filvedlegg 1:
Filvedlegg 2:
Filvedlegg 3:
Filvedlegg 4:
(http://www.kunnskapssenteret.no/251211/effekt-av-kontorutforming-pa-ansattes-arbeidseffektivitet-og-helse)