Behov for nye retningslinjer ved stømskader

Forslagsnr:

Mottatt:

Lagre som PDF

Skjemainnhold
Dato:
Forslagsstiller/kontaktperson Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien
Institusjon/avdeling: Finnsnes Interkommunale Legevakt
E-post, kontaktperson: ahl@lenvik.kommune.no
E-post, postmottak: postmottak@lenvik.kommune.no
Tlf:: 47601012
Tittel (maks 100 tegn): Behov for nye retningslinjer ved stømskader
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget: NEL, kommunehelsetjenesten og sykehusene har pr. idag ganske like ganske like retningslinjer basert på en oversiktartikkel fra Weiersted e.a. fra 2003 (http://tidsskriftet.no/2003/09/tema-arbeidsmedisin/akutte-og-kroniske-skader-etter-stromulykker). Grovt sett er anbefalingene grovt sett at: "Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har 1) hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp 2) hatt strømgjennomgang fra høyspenning 3) vært utsatt for lynnedslag 4) vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken 5) brannskader 6) tegn på nerveskader (for eksempel lammelser, balanseproblemer eller nummenhet)" I praksis betyr dette at for å monitorere hjerterytme og utelukke dypere muskelskade innlegges disse pasientene på sykehus. Vår vurdering er at dagens praksis medfører en for stor overtriagering av pasienter som innlegges uten plager på sykehus og skrives ut like friske. Og at dette er bortkastet tid og ressurser. Ved punkt 4-6 har pasienten kliniske funn som indikere en skade pga strømulykken. Dette er pasienter som det virker naturlig å observere videre. Punkt 1-3 stiller ingen krav til kliniske symptomer og er tatt med for å fange opp hjerterytmeforstyrrelser og dypere skadermuskaltur som kan gi rabdomyolyse/losjesyndrom mm. I en klinisk praksis er imidlertid erfaringen at punkt 1-3 i liten grad fanger opp alvorlige skader. Vår erfaring er tvert imot at pasienter som etter et strømuhell ikke har noen plager, som har normalt EKG og som kjenner seg helt fin, innlegges på grunn av en retningslinje snarere enn klinikk. Og at det i praksis heller ikke skjer noen sykdomsutvikling eller tilkommer symptomer i ettertid. Det hadde derfor vært interessant å vite om hvor stor andel av pasienter som utsettes for strøm OG som etter uhellet er uten symptomer, for deretter å få en alvorlig og tidskritisk sykdomsutvikling. Vårt inntrykk at dette er forsvinnende få/ingen, noe som taler imot dagens praksis. Hvis dette stemmer, burde høyeste nødvendige omsorgsnivå være en vurdering inkludert EKG i kommunehelsetjenesten med beskjed om kontakt ved nytilkomne plager. Dette virker å være i tråd med Best Practice sine retningslinjer (http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/655/highlights/summary.html). Er det derimot en betydelig andel som får et uforutsigbar og raskt utvikling av livstruende arytmier og losjesyndromer, taler det for å videreføre dagens praksis.
Problemstilling (eventuelt med presise spørsmål): Hvor stor andel av pasienter som utsettes for strøm OG som etter uhellet er uten symptomer, for deretter å få en alvorlig og tidskritisk sykdomsutvikling? I lys av 1. spm: Er dagens praksis med sykehusinnleggelse av asymptomatiske pasienter som har hatt svakstrømsgjennomgang brystregion, utsatt sterkstrøm eller lyn god praksis opg riktig ressursbruk?
Nærmere beskrivelse av pasientgruppe/område som tiltaket er rettet mot, f.eks. "overvektige barn" eller "pasienter med førstegangs hjerteinfarkt": Pasienter utsatt for stømskader
Intervensjon/ tiltak som skal vurderes, f.eks. "trening" eller "perkutan koronar intervensjon(PCI)": Behov for monitorering av asymptomatiske pasienter utsatt for stømskade
Alternative tiltak som det evt. sammenliknes med, f.eks. "råd om kosthold" eller "trombolyse" eller "ingen intervensjon": Ingen intervensjon
Endepunkt/ utfall, dvs. hva vi ønsker å måle virkningen av tiltaket på, f.eks. "vektutvikling", "overlevelse" eller "livskvalitet": Sykelighet? Gevinst av observasjonstiltak i sykehus
Generelle kriterier::















Hva skal produktet benyttes til, hvordan vil funnene bli fulgt opp. Kan utredningen medføre endringer i norsk praksis?: Ja, se ovenfor.
Hva er (evt.) gjort allerede. Er det en del av et større oppdrag, må oppdraget koordineres?:
Når må det være ferdig, klar definering av møtepunkter og tidsfrister med begrunnelse:
Andre kommentarer/forklaringer/spørsmål:
Filvedlegg 1:
Filvedlegg 2:
Filvedlegg 3:
Filvedlegg 4:
(http://www.kunnskapssenteret.no/256306/behov-for-nye-retningslinjer-ved-stomskader)