Kan man identifisere personer med behov for psykiatrisk hjelp blant asylsøkere?

Det skjer ingen systematisk kartlegging av psykisk helse hos asylsøkere, og det er usikkert hvor stort behovet deres er for psykiatrisk hjelp. Men det som er sikkert, er at det ikke er tilstrekkelig tilbud om hjelp i dag for asylsøkere som har et erkjent behov for psykiatrisk hjelp.

Etiske forutsetninger
Prosjektgruppen påpeker at det ikke er etisk forsvarlig å avdekke lidelse ved en screeningprosedyre dersom man ikke har et behandlingstilbud.

- Det er et kjent fenomen innen psykisk helsevern at det kan skade mer enn det gagner å avdekke traumer og sårbarhet uten å kunne håndtere de følelser det skaper eller tilby behandling der slik finnes, sier Pål Gulbrandsen. - Vi har derfor lagt til grunn at en eventuell identifisering av personer med alvorlige psykiske problemer blir gjort på en måte som ikke gir risiko for skader.

Forutsetninger for screening
Gruppen konstaterer at situasjonen ikke tilfredsstiller anerkjente kriterier for å gjennomføre et screeningprogram. Det fins ikke veldefinerte beskrivelser av forløp fra latent fase til manifest sykdom, og dermed heller ikke gode tester.  Det mangler også entydige behandlingsalternativ som med sikkerhet forbedrer prognosen.
Prosjektgruppen har i stedet vurdert om det kan gjennomføres en form for standardisert undersøkelse for identifiseringsoppgaven. Gruppen har gjennomgått tilgjengelig litteratur for å vurdere tre mulige instrumenter for strukturert intervju. Konklusjonen er at det fins et par instrumenter som kan prøves ut for å avdekke tilstedeværende, ikke erkjent psykisk lidelse.

Forskningsprosjekt?
En utprøving må foregå som et forskningsprosjekt over minst to år, skriver prosjektgruppen. De anbefaler at et eventuelt prosjekt gjennomføres i ordinære mottak og ikke i transittmottak. Hvis et eventuelt forskningsprosjekt skulle vise seg vellykket, er kostnadene ved en senere nasjonal gjennomføring beregnet å koste minimum 7 millioner kroner årlig, behandling ikke innbefattet.
Prosjektgruppen anser imidlertid at et slikt forskningsprosjekt vil møte svært store metodiske vanskeligheter med store muligheter for å mislykkes. Fra et medisinsk synspunkt konkluderer gruppen at rutinemessig systematisk identifisering av psykisk lidelse i stor skala hos asylsøkere ikke er å anbefale.

Kilde
Identifisering av personer med behov for psykiatrisk hjelp blant asylsøkere (pdf, 0,3MB)
Kunnskapssenterets rapport nr 10–2004