Brukerne er tilfredse med poliklinikkene i psykisk helsevern

Det kommer fram i en undersøkelse som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjort ved alle offentlig godkjente poliklinikker for voksne.  Et spørreskjema om brukertilfredshet ble sendt til 16 255 brukere ved 90 poliklinikker i september 2004. Det var 6 673 personer som svarte på skjemaet. De regionale helseforetakene var oppdragsgiver for Kunnskapssenteret.

De viktigste resultatene
- Mest fornøyd er brukerne med utbyttet av behandlingen og relasjonen til behandler.
- Brukerne er minst fornøyd med informasjonen de får fra poliklinikken.
- Menn og kvinner er stort sett like fornøyde med tilbudet.
- Eldre brukere er mer tilfredse enn yngre.
- Brukere som vurderer sin psykiske helse som dårlig, er mindre fornøyd med poliklinikkene enn brukere som opplever sin psykiske helse som bra.
- De som opplevde tvang i behandlingen, var mindre fornøyde enn de som opplevde behandlingen helt frivillig.
- Brukere som har opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende, er langt mindre fornøyd enn brukere som ikke har opplevd dette.
- Brukere som fikk den behandleren de ønsket seg, er langt mer fornøyd enn de som ikke fikk den behandleren de ønsket seg. Det er på dette punktet vi finner størst forskjell i fornøydhet.

Medbestemmelse er viktig
Medbestemmelse er viktig for brukertilfredshet. Brukere som ikke har fått innflytelse på egen medisinering eller eget behandlingsopplegg, er mindre fornøyd enn brukere som fikk innflytelse.
De som hadde ønsket innflytelse, men som ikke fikk gjennomslag for dette, skiller seg ut som spesielt misfornøyde.

Størst variasjon mellom poliklinikkene
De største forskjellene i resultater finner vi mellom poliklinikkene i hver helseregion. Det er små forskjeller i brukertilfredshet mellom helseregionene, og det er små forskjeller mellom helseforetakene i hver helseregion.

Hvordan kan tallene brukes?
Resultatene kan gi nyttig informasjon for oppfølging og styring av poliklinikkene i psykisk helsevern. Informasjon fra undersøkelsen kan også være til god hjelp i internt kvalitetsforbedringsarbeid ved poliklinikkene.

Ingen bastante konklusjoner
Kunnskapssenteret understreker at tilbakemelding fra brukerne bare er én av flere viktige kilder i arbeidet med å måle kvalitet i psykisk helsevern. Resultatene må ses i sammenheng med annen informasjon om kvalitet og produktivitet. Ikke minst må lokal kunnskap om poliklinikkene telle mye.  
Bare 43 prosent av brukerne svarte på spørreskjemaet, og det er skjevheter i utvalget etter kjønn og alder. Kunnskapssenteret har derfor ikke grunnlag for å konkludere at undersøkelsen er representativ.