Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er ikke tallene i Statistikkbanken og de som finnes i rapportene helt like?
De nasjonale rapportene er laget for at man skal kunne sammenlikne resultater for institusjoner. Sammensetningen av pasientene er ikke like på tvers av sykehus. På ett sykehus har man kanskje en relativt større andel pasienter med bestemte typer diagnoser. I de nasjonale rapportene har man derfor justert for slike ulikheter i pasientsammensetning. I statistikkbanken rapporteres ujusterte verdier. Dette betyr at dersom du ønsker å sammenlikne to eller flere sykehus, bør du også ta med verdiene som er oppgitt i de nasjonale rapportene i dine vurderinger. Generelt er imidlertid justeringene ganske små.

Hvorfor er det en begrensning på antallet institusjoner man kan velge?
Tallene trekkes ut fra en ganske stor database. Verktøyet vi bruker for å lage den tabellen du ber om, vil bruke urimelig lang tid (og ofte feile) dersom vi inkluderer flere institusjoner.

Hvordan kan jeg laste ned tabellene jeg lager? 
Når du lager en tabell i Statistikkbanken, brukes det et verktøy som heter Birt. Skjermbildet som tabellene vises i, er et generisk skjermbilde i dette verktøyet. Når en bestemt tabell er på skjermen din, kan du derfor bruke funksjoner i dette verktøyet for å eksportere dataene som en fil. Du kan velge mellom flere formater: pdf, Excel, Word, Powerpoint eller en postscript-fil. Dette gjør du fra menylinjen øverst i skjermbildet fra menypunktet med ikonet . Dersom du fører musepekeren over dette symbolet ser du at dette menypunktet heter Export reports. Klikk ikonet, og følg instruksjonene du får.

Hva er funksjonen til pilene i øvre del av skjermbildet?
Tabellene som vises på skjermen er såkalte pivot-tabeller. Dette vil si at de i noen grad kan redigeres direkte på skjerm ved at tabellene kan roteres. En rotering vil si at den relative plasseringen av institusjoner og variabler i tabellen endres. Ved å trykke en av disse pilene vil tabellen roteres henholdsvis mot venstre eller høyre. Det er bare å prøve seg fram til man får en tabell med den strukturen som er hensiktsmessig. Den opprinnelige tabellen kommer tilbake igjen etter fire rotasjoner den samme veien

Hva er vekting, og hvordan er dette gjort i Statistikkbanken?
En sammenlikning mellom bruttoutvalg (de som opprinnelig var trukket ut til å delta) og nettoutvalg (de som faktisk svarte) viser at alle pasientgrupper ikke har samme sannsynlighet for å besvare spørreskjemaene. Man kan for eksempel ofte se at kvinner svarer i større grad enn menn. For å få verdier som representerer populasjonen gir man derfor mennene en relativt høyere vekt for å kompensere for frafallet i denne gruppen. Generelt foretas en slik vekting i forhold til flere bakgrunnsvariabler. Detaljer i vekteprosedyren varierer fra undersøkelse til undersøkelse. Nærmere redegjørelse for dette finner du i de nasjonale rapportene for hver enkelt studie.

Hva er en institusjonsrapport?
Institusjonsrapportene gir resultater for den enkelte institusjon. I disse finner du ikke bare verdier for indeksene, men også svarfordeling for de viktigste enkeltspørsmålene. Verdiene som gis i institusjonsrapportene er ujusterte tall. Mer om hvordan vekting og justering er foretatt finner du i rapportene.

Hva er en indeks?
I skjemaene er det som regel mange spørsmål som belyser erfaringer innen hvert enkelt hovedområde, f eks hvordan pasienten opplevde møtet med pleiepersonalet. For å gi et samlet mål for erfaringer med pleiepersonalet, er svarene for disse enkeltspørsmålene regnet sammen i et samlemål, som kalles en indeks. Indeksene har verdier fra 0 til 100 som henholdsvis representerer den laveste og høyeste mulige verdien. Indeksene er valgt ut og sammensatt på grunnlag av teori, grundig utprøving og statistiske analyser. Navnene gjenspeiler hvilket erfaringsområde de beskriver (f.eks. ”Pleie”). Indeksene er gjennomgående mer pålitelige mål enn enkeltspørsmålene.

Hvor finner jeg de nasjonale rapportene?
De nasjonale rapportene og metoderapportene finner du her

Hvor finner jeg spørreskjemaene?
Spørreskjemaene finner du her

Hvordan gjennomfører Kunnskapssenteret sine brukererfaringsundersøkelser?
Dette er godt beskrevet i de nasjonale rapportene og i de tilhørende metoderapportene som du finner her