Liten effekt av mammografiscreening for kvinner i 40-årene

- Vår oppsummering viser at kvinner i 40-årene som følger et screeningprogram har litt lavere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner som ikke følger et slikt program. Men forskjellen utgjør bare om lag ett dødsfall blant tre tusen kvinner etter 13 år, opplyser direktør John-Arne Røttingen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Screening har flere ulemper
Samtidig er ikke mammografiscreening fri for skadevirkninger.
- Ca 10 av 3000 kvinner vil få påvist forstadier som ikke ville utviklet seg til kreft som burde behandles. De vil unødvendig få en kreftdiagnose og måtte gjennomgå behandling, påpeker Røttingen.

Utfordringen er at vi kan ikke vite hvem som ble reddet fra kreft og hvem som unødvendig fikk en kreftdiagnose. I tillegg vil flere hundre av kvinnene bli innkalt til tilleggsundersøkelser fordi den første testen feilaktig antyder at de bør undersøkes videre.

- Derfor er det diskutabelt om nytten av å screene kvinner i 40-årene er verdt skadevirkningene, sier Røttingen.

Andre viktige spørsmål bør vurderes
Myndighetene bør derfor ta hensyn til flere faktorer om de vil vurdere om mammografiscreening bør utvides til kvinner i 40-årene.

De bør blant annet vektlegge kvinners egne meninger om hva som er viktig for dem, basert på balansert informasjon om potensiell skade og nytte.

Er samfunnet villig til å godta at noen friske påføres skade for å gi andre en helsegevinst? Forsvarer nytten av mammografi ressursbruken når man vurderer mammografi opp mot alternative tiltak ressursene kan brukes på? Bør knappe helseressurser brukes på friske i stedet for syke? Vil tidligere diagnostisering gjennom screening gi mer skånsom og mindre ressurskrevende behandling?

- Dette er viktige spørsmål som bør vurderes nærmere, mener Røttingen.