Lite kunnskap om effekt av helsefremmende tiltak

Studiene omfatter tiltak rettet mot ulike sosioøkonomiske grupper generelt, og mot grupper med lavere sosioøkonomisk status.

Forskerne kategoriserte studiene etter seks hovedmålgrupper, deriblant barn, innvandrere og kronisk syke personer/personer i risikogrupper.

- Det er kun et fåtall av studiene som særskilt rapporterer effekter hos grupper med lav sosioøkonomisk status, sier Smedslund.

Usikker effekt av tiltakene
Smedslund opplyser at studiene var av så lav kvalitet at det ikke er grunnlag for å trekke konklusjoner om hvorvidt tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre kosthold bidrar til å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Det samme gjelder for studier som var rettet mot lavere sosioøkonomiske grupper.

- Oppsummeringen viser at tiltak for å øke fysisk aktivitet og bidra til et sunnere kosthold hos ulike sosioøkonomiske grupper har usikker effekt, opplyser seniorforsker Geir Smedslund.

Han presiserer at dokumentasjonen som foreligger heller ikke gir grunnlag for å konkludere at tiltakene ikke har noen effekt.

Lite kunnskap
Ifølge forskerne er det slående lite kunnskap om hva slags tiltak som faktisk virker. De peker på at det vil være viktig å se nærmere på tiltak som er spesielt rettet mot grupper med lavere sosioøkonomisk status.

- Generelt er det lite virkemiddelforskning overfor grupper med lavere sosioøkonomisk status. Det er behov for i større grad å analysere sosioøkonomiske forskjeller for effekt av tiltak, enten ved utgangspunkt i undersøkelser som foreligger, eller ved å gjennomføre nye studier, sier Smedslund.

Oppsummeringen er gjort på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

Kontaktperson ved Kunnskapssenteret:
Seniorforsker Geir Smedslund, tlf 91 38 70 76