Ønsker samarbeid om oppfølging av sykepleierundersøkelsen

Undersøkelsen er del av et europeisk prosjekt der tolv land er med. Hensikten har vært å utvikle kunnskap om forvaltningen av personellressurser, som er den viktigste innsatsfaktoren i sykehusene.

Norsk Sykepleierforbund fikk mange godord for å ha fanget opp planene om prosjektet, sørget for at Norge ble med og at de også finansierte datainnsamlingen. 

Store forskjeller mellom sykehusene
De foreløpige norske tallene viser at selv om et stort flertall av sykepleierne er fornøyd med jobben sin, så er det store forskjeller mellom sykehusene når sykepleierne beskriver organisasjonen de arbeider i og kvaliteten på utført arbeid.

- Forskjellene øker nedover i systemet, sa Ingeborg Strømseng Sjetne. Hun leder prosjektet og presenterte de foreløpige resultatene på sykehusnivå. Til daglig er hun seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 

Begrensninger i data
Siden dette er en internasjonal undersøkelse, har man måttet inngå kompromisser om innhold og metode. For den norske sykehusprofilen mangler dessuten data på sykefravær, turnover blant personalet og bruk av vikarbyråer. I Norge fins det heller ikke opplysninger om ressursene som går til intern opplæring og videreutdanning i helseforetakene.

I de videre analysene vil forskerne trekke inn 2009-data fra andre prosjekter i Kunnskapssenteret, for eksempel 30-dagers overlevelse.

- Men for at deler av surveyen skal kunne gå inn i et nasjonalt indikatorsystem for spesialisthelsetjenesten, bør undersøkelsen omfatte flere yrkesgrupper, framholdt Sjetne.

Forbedringsmuligheter
Baktanken med å lete etter forskjeller går tilbake til ideen om at der hvor man finner variasjon, der vil det også være rom for forbedringer. 

Undersøkelsen har brukt et spørreskjema med opprinnelse i USA på 1980-tallet da de hadde problemer med rekruttering av sykepleiere. Man observerte dengang at noen sykehus ikke hadde problemer og kalte dem for magnetsykehus der det kunne være lærdom å hente for andre sykehus.

Etterlyste større interesse fra myndighetene
- Det at vi mangler indikatorer på sykepleiepraksis på nasjonalt nivå, overrasker amerikanerne, sa Lisbeth Normann, avtroppende leder i Sykepleierforbundet.

Hun etterlyste større interesse fra myndighetene og trakk fram McKinsey-rapporten som skulle se på investeringer i sykehusene, men ikke kunne oppgi tall for investering i kompetanse fordi helseforetakene ikke hadde slik oversikt.

Geir Bukholm fra Helse- og omsorgsdepartementet mente at vi må innse at vi har relativt lite oversikt over sammenhenger mellom personellressursene og resultatmål, og han mente at spørreundersøkelsen i seg selv kanskje ikke kan svare på dette.

– Man har mer kunnskap om sammenhenger mellom prosesser og resultater, sa Bukholm. - Det kan være skjevheter i dette materialet når vi bare ser på én type variabler. Men når deler av denne studien blir koplet med utfallsdata, vil vi kunne vite mer.

Resultatene må brukes
I diskusjonen understreket flere at resultatene nå må brukes aktivt av sykehusene. Man ønsket at myndighetene må betrakte dette som en pilot og sørge for å utvide den med jevnlige undersøkelser av alle yrkesgrupper i sykehusene.

Magne Nylenna, direktør ved Kunnskapssenteret, lovet at man vil strekke seg langt for å imøtekomme henvendelser om å besøke helseforetakene for å legge fram resultatene av undersøkelsen.