Rusinstitusjonene svake på behandling av psykiske og fysiske plager

Les hele publikasjonen: Pasienters erfaringer med institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Resultater fra en pilotundersøkelse

Første gang
Det er første gang en omfattende pasienterfaringsundersøkelse er gjennomført ved ulike rusinstitusjoner i Norge.

- Hensikten har vært å finne ut hva pasientene er mer eller mindre fornøyd med i forhold til tilbudet de mottar, sier forsker Kari Aanjesen Dahle ved Kunnskapssenteret, som har ledet prosjektet.

Savner hjelp mot psykiske og fysiske plager
Undersøkelsen viser at pasientene ikke var tilfredse med tilgangen på psykolog ved institusjonen. I begge helseregionene svarte over 50 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfreds med tilgangen på psykolog.

Et av de spørsmålene som kom dårligst ut, gjaldt hjelp med psykiske plager. Her svarte rundt 30 prosent i begge helseregionene at de ikke i det hele tatt eller i liten grad hadde fått hjelp.

Også i kvalitative intervjuer uttrykte pasientene sterkt ønske om å få kartlagt psykisk diagnose og bli behandlet for psykiske plager. Noen sa at de heller ønsket å bli lagt inn på en institusjon innen psykisk helsevern fordi de regnet med å få bedre hjelp der enn ved en rusinstitusjon. (De kvalitative intervjuene er gjennomgått i en egen utviklingsrapport, se lenke øverst i høyre marg.)

I Helse Midt-Norge mente hele 40 prosent av pasientene at de fikk dårlig hjelp med sine fysiske plager. Tilsvarende tall for Helse Sør-Øst var 25 prosent.

Møtt med høflighet og respekt
De aller fleste pasientene (over 80 prosent) opplevde at ble møtt med høflighet og respekt, og de følte seg trygge ved institusjonen.  

Det å bli respektert og tatt på alvor var noe av det pasientene uttrykte som viktigst i de kvalitative intervjuene: ”De må se hele mennesket og ikke bare være interessert i alkoholen, men også de fysiske problemene som kom før alkoholen”, uttrykte en av dem.

Svakt ettervern
Blant de tidligere innlagte var mange misfornøyd med oppfølgingen etter utskrivning. I begge regionene svarte over 65 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfreds med oppfølgingen/ettervernet etter siste innleggelse.

I de kvalitative intervjuene kom det også frem at det som skjer etter utskrivning er av stor betydning. ”Det som er viktig, er ikke selve behandlingen, men det som skjer etterpå, hvordan man blir mottatt i systemet. Det er så mange som er ute etter å tråkke på deg”, uttalte en av informantene.

Fra intervjuene kom det frem at flere ønsket hjelp fra institusjonen til å få en myk overgang til et liv utenfor institusjonen. De ønsket hjelp til å skaffe seg et sted å bo, til sysselsetting, til økonomisk sikkerhet og hjelp til videre behandling. Det kom opp mange eksempler på at de møtte en tøff hverdag når de kom ut fra institusjonen.

Omfattende arbeid
Det er et omfattende arbeid å utvikle et spørreskjema. Litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer, møter i referansegruppe, testing av spørreskjemaet ved intervju og en omfattende pilotundersøkelse hører med til prosessen.

 - Vi håper spørreskjemaet vi nå har utviklet, vil bli brukt til lokalt kvalitetsarbeid, sier Dahle.

Du kan lese mer om hvordan spørreskjemaet er utviklet og anbefalinger for gjennomføring av lokale pasienterfaringsundersøkelser i en egen utviklingsrapport.

Fri bruk av spørreskjemaet
Spørreskjemaet vil om kort tid bli lagt ut i redigerbar utgave i Kunnskapssenterets spørreskjemabank slik at det fritt kan brukes ved lokale pasienterfaringsundersøkelser og eventuelt tilpasses lokale behov.

Her finner du spørreskjemaet i PDF