Ingen enkel oppskrift mot røyking blant barn og unge

Barn og unge påvirkes gjennom ulike tiltak både på skole og i samfunn til ikke å begynne å røyke. Men det finnes ikke en enkel oppskrift på hvordan dette kan gjøres. Få tiltak kan dokumentere langsiktig effekt. Samtidig ser det ut til at innsatser som kombinerer flere tiltak, kan være hensiktsmessig.

Det er et nasjonalt mål i det forebyggende helsearbeidet å hindre eller utsette røykestart blant barn og unge. Røyking er en av de viktigste risiko- og årsaksfaktorer til hjerte- og karsykdommer, lunge- og luftveissykdommer og flere former for kreft.

Vi har lett etter dokumentasjon av virkningen av tiltak i skole og lokalsamfunn som prøver å påvirke barn og ungdoms røykevaner. Mange av de vurderte tiltakene kan vise at barn og unge påvirkes, men det er vanskelig å vise til tiltak som har dokumentert langvarig effekt.

• Informasjon og kunnskapsformidling alene om negative virkninger av tobakksbruk påvirker ikke røykeatferden hos barn og unge.
• På kort sikt kan skoleprogrammer som bygger på teorier om sosial innflytelse redusere røyking og forebygge røykestart.
• Barn påvirkes av tobakksindustriens markedsføring. De som utsettes for markedsføring (som reklame og film) når de er mellom 8 og 17 år, er mer tilbøyelige til å begynne å røyke.
• Bruk av skoleelever/jevnaldrende rollemodeller/”peers” i skoleprogrammer kan antakelig påvirke røykeatferden.
• Sammensatte tiltak (massemedia, røyleforbud, kontrolltiltak, pris, tiltak rettet mot foreldre) vil i noen grad påvirke røykeatferden.
• Det er antakelig slik at massemediekampanjer rettet mot å forebygge røyking kan redusere røyking, under forutsetning av at de er intense og gjentas over flere år.
• Kontroll av at tobakksforhandlere overholder aldersgrenser kan redusere salg til mindreårige på kort sikt.
• Det er antakelig sammenheng mellom pris og tobakksbruk for ungdom, men her mangler vi norske studier.