Medisiner forebygger hjerte- og karsykdom

- Resultatene våre er i overensstemmelse med liknende litteraturgjennomganger foretatt av andre de siste årene, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Inger Njølstad. Hun er en av fagpersonene som har deltatt i den bredt sammensatte arbeidsgruppen som står bak rapporten.

Statiner best dokumentert
Kunnskapsoppsummeringen viser at dokumentasjonen for blodtrykksmedisiner av typene alfa-blokkere og beta-blokkere er noe svakere enn for andre blodtrykksmedisiner. Blant de kolesterolsenkende legemidlene er dokumentasjonen klart best for statiner. Acetylsalisylsyre kan også forebygge hjerteinfarkt, men dokumentasjonen her er noe svakere enn for blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner.

- Vi har sett på tiltak rettet mot personer som verken har hatt hjerteinfarkt eller slag, såkalt primærforebygging, presiserer Njølstad.

Rapporten konkluderer at enkelte legemidler for senking av blodsukkernivå muligens kan forebygge hjerte- og karsykdom, men at kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å trekke sikre konklusjoner. Det samme gjelder bruk av omega-3-fettsyrer i forebyggingsøyemed.

- Vi fant én studie med bruk av antioksidanten E-vitamin, men resultatene fra denne gav overhodet ingen støtte til troen på at bruk av slike tilskudd forebygger hjerte- og karsykdom, opplyser Njølstad.

Tiltak for livsstilsendring lite dokumentert
Forskerne søkte også etter dokumentasjon for sammensatte tiltak, herunder råd om å endre livsstil. Noen få studier ble identifisert, men resultatene sprikte i så stor grad at det ikke var mulig å trekke noen slutning om i hvilken grad slike tiltak er effektive med tanke på å forebygge hjerte- og karsykdom.

– Dette betyr ikke at røykeslutt, mer mosjon eller et sunnere kosthold ikke forebygger hjerte- og karsykdom. Det vi har sett på, er hvorvidt tiltak for å fremme endring i livsstil er vist å kunne forebygge disse sykdommene, og for denne problemstillingen fant vi at dokumentasjonen er svak, sier Njølstad.

Bak rapporten står en bredt sammensatt arbeidsgruppen som ble nedsatt i 2004.

Kostnadseffektive
Medikamentene som man har sett på effekten av, koster samfunnet betydelige summer hvert år. I samarbeid med eksterne eksperter har Kunnskapssenteret undersøkt om kostnadene står i et rimelig forhold til effekten. Analysene er basert på simuleringsmodellen NorCad, som er utviklet i Norge.

- Analysene viser at både blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende medikamenter er meget kostnadseffektive i alle undersøkte risikogrupper, sier forsker Torbjørn Wisløff.

Det finnes mange ulike blodtrykksmedikamenter på markedet. Analysene tyder på at kalsiumblokkere er mest kostnadseffektive. Forskerne peker på at det hersker betydelig usikkerhet på dette området.

- Det er godt mulig at tiazider er vel så kostnadseffektive. Tiazider er den medikamentgruppen myndighetene i dag anbefaler legene å forskrive. Vi er altså betydelig mer usikre på valg av enkeltmedikament enn på at blodtrykksbehandling som helhet er kostnadseffektiv, sier Wisløff.

Ikke-medikamentelle tiltak
Tiltak for røykeslutt, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og fornuftig kosthold kan redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Det er hovedkonklusjonen i en oppsummering av 81 Cochrane-oversikter om effekter av ikke-medikamentelle tiltak for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt medikamentelle tiltak for røykeslutt, vektreduksjon og forebygging av diabetes.

- Vi har både sett på om tiltakene er vist å forebygge tilfeller av hjerte- og karsykdom, og på virkninger på risikofaktorer, for eksempel røyking og overvekt, opplyser forskningsleder Signe Flottorp, som har ledet arbeidet med rapporten.

Det fremgår av rapporten at ingen av tiltakene ser ut til å ha stor effekt. Effekt på sykelighet og dødelighet mangler dokumentasjon.

- En liten eller moderat effekt på risikofaktorer kan likevel være viktig, ikke minst i et folkehelseperspektiv, sier Flottorp.