Les hele publikasjonen: Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i psykisk helsevern. Nasjonale resultater i 2007 og utvikling fra 2004

Måler prioriterte områder

Undersøkelsen ble gjennomført av Kunnskapssenteret høsten 2007 på oppdrag fra Helsedirektoratet.  Den måler pasientopplevd kvalitet på viktige områder i den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. 

- Ved hjelp av undersøkelsen kan poliklinikkene identifisere hvilke områder de kan forbedre seg på og hvilke områder som oppleves positivt av brukerne, sier forsker og prosjektleder Gøril Groven ved Kunnskapssenteret. 

Tre indikatorer

Pasientopplevd kvalitet blir sammenliknet mellom poliklinikker og over tid på tre hovedområder eller indikatorer:

• brukererfaringer med behandleren og behandlingen inkludert informasjon, medvirkning, kommunikasjon, utbytte og forholdet til behandler
• opplevd ventetid
• eksternt samarbeid, det vil si klinikkens samarbeid med andre offentlige instanser for å løse brukernes praktiske problemer

 

Endringer fra 2004 til 2007

Litt nedgang på alle hovedområder

På alle de tre indikatorene er resultatene på landsplan litt dårligere i 2007 enn ved tilsvarende måling i 2004. På en skala fra 0-100, og der 100 er best, er gjennomsnittsskåren:

• 66 for brukererfaringer i 2007, mot 68 i 2004
• 63 for opplevd ventetid i 2007, mot 66 i 2004
• 57 for eksternt samarbeid i 2007, mot 59 i 2004

Nedgangen er statistisk signifikant for alle de tre indikatorene.

Svakere resultater i alle helseregioner

For helseregionene er resultatene lavere på alle tre indikatorer i 2007 enn i 2004, men ikke all tilbakegang er signifikant:

• På brukererfaringsindikatoren har alle fire regioner signifikant dårligere resultat enn i 2004.
• På ventetidsindikatoren har to helseregioner signifikant nedgang fra 2004. Det gjelder:
• • Helse Nord med skåre 59 i 2007 mot 61 i 2005.
  • Helse Vest med skåre 66 i 2007 mot 69 i 2004. Likevel skårer Helse Vest fortsatt best.
• På samarbeidsindikatoren er det ingen signifikante endringer for noen av helseregionene siden 2004.

Få helseforetak med positiv utvikling

De fleste helseforetakene har svakere resultater i 2007 på alle tre indikatorer, men bare én endring er signifikant: Det gjelder svakere resultat på ventetid i Psykiatrien i Vestfold. 

Poliklinikkene varierer

Fordi dette er en stor undersøkelse, kan tallene brytes helt ned på den enkelte poliklinikk.

 

 

Over 11.000 brukere fylte ut
spørreskjemaet.

- Tallene gir solid grunnlag for diskusjonen om forbedringsområder i klinikkene sett fra brukernes perspektiv, sier Groven.

Når det gjelder brukererfaringer skårer 57 av 79 poliklinikker lavere, mens 19 poliklinikker skårer høyere og to poliklinikker likt med 2004. Bare to klinikker har signifikante endringer i brukererfaringer, og begge er i negativ retning: Det gjelder Nordre Vestfold DPS Tønsberg (-8) og Stavanger DPS (-10).

På ventetidsindikatoren har 50 av de 79 poliklinikkene hatt en negativ utvikling, fire poliklinikker har ingen endring og 25 har endret seg til det bedre, men ingen har oppnådd signifikant bedre resultat i 2007 enn i 2004.

• Størst endring i positiv retning har disse fire: Psykiatrisk poliklinikk Florø (+9), Solli Sykehus poliklinikk (+9) og Psykiatrisk senter Ytre Helgeland (+9).
• Fire poliklinikker har signifikant dårligere skår siden 2004: Jessheimklinikken DPS (-16), DPS Edwin Ruud (-15), Søndre Vestfold DPS (-14) og Ålesund DPS (-12).

På eksternt samarbeid er det ingen signifikante endringer blant poliklinikkene fra 2004 til 2007. Gjennomsnittskåren er lavere for 44 av 79 poliklinikker i 2007 enn i 2004, den er uendret for fire poliklinikker mens 30 har høyere skår.

• Størst nedgang hadde Seksjon for spesialiserte sjukehusfunksjonar i Haugesund (-25), Psykosebehandling og rehabilitering ved Sanderud og Reinsvoll (-17), Stavanger DPS (-17), Haugaland DPS (-17) og DPS Solvang (-16).
• Størst positiv endring hadde Nordfjord psykiatrisenter (+16), Drammen psykiatriske senter DPS (+12) og Sandnes DPS (+11).

Se flere resultater i rapportens tabell 10. Gjennomsnittsskårer på indikatorene for hver poliklinikk, samt endring fra 2004 til 2007. Skala 0-100 der 100 er best.

 

Situasjonen i 2007

Positivt bilde av behandlingen

Undersøkelsen viser at brukerne alt i alt er godt fornøyd med behandlingen ved poliklinikkene i 2007, og gjennomsnittsskåren er høyest for brukererfaringsindeksen (66). Brukererfaringene er også det området der resultatene varierer minst: 

• Det er ingen signifikante forskjeller mellom regionene.
• Blant helseforetakene ligger Rikshospitalet lavest med gjennomsnittstall 61, mens Sykehuset Asker og Bærum og Ringerike sykehus ligger høyest med 70.
• For enkeltklinikkene er laveste skåre 61 (gjelder fem klinikker) og høyeste 72 (Nordfjord). Ingen av poliklinikkene skårer signifikant forskjellig fra landsgjennnomsnittet på denne indikatoren.

Brukerne mest fornøyd med behandlerne

Enkeltspørsmålene om behandling gir et positivt bilde av brukernes opplevelse.

Brukerne er aller mest fornøyd med behandlerne, og samtaler enkeltvis med behandler verdsettes høyere enn gruppesamtaler:

• Et flertall av brukerne (60 prosent) rapporterer at de har hatt stort eller svært stort utbytte av samtaler med én behandler.
• Over 70 prosent av brukerne svarer at de i stor eller svært stor grad har fått fortalt behandleren det som var viktig for dem om tilstanden sin, og at behandleren forstod deres situasjon.
• Når det gjelder effekt, svarer nær 75 prosent at de psykiske plagene er blitt mindre etter behandlingen.
• Flertallet (54 prosent) svarer at de alt i alt opplever stort eller svært stort utbytte av behandlingen, mens 32 prosent svarer en del utbytte.

Varierende utbytte av ulike behandlingsformer

Samtale med én behandler er den vanligste behandlingsformen ved poliklinikker i psykisk helsevern for voksne, og flertallet av brukerne er veldig godt fornøyde med denne behandlingsformen.

Andre behandlingsformer, som samtale i grupper, samtaler der de nærmeste deltar eller treningsopplegg for å mestre plagene, får dårligere tilbakemelding: Rundt en tredel av brukerne mente disse behandlingsformene ga lite eller ikke noe utbytte. Også en firedel av de brukerne som mottok behandling med medisiner, svarte at dette ga lite eller ikke noe utbytte.

Se hovedrapportens tabell 4 om utbytte av behandling ved poliklinikken

Store forskjeller i opplevd ventetid

Det er betydelige forskjeller i opplevd ventetid rundt om i landet:

• Blant helseregionene varierer gjennomsnittskåren fra 59 i Helse Nord til 66 i Helse Vest.
• Blant helseforetakene skårer Nordlandssykehuset lavest (55) og Rikshospitalet høyest (71).
• Blant poliklinikkene er laveste skåre 38 (DPS Hamar) og høyeste 81 (Sykehuset Telemark – tidlig intervensjonspoliklinikk).
• • De fem poliklinikkene med signifikant dårligere skåre enn landssnittet er DPS Hamar, Aker Universitetssykehus avdeling for spesialpoliklinikker, DPS Solvang, Jessheimklinikken DPS og Salten psykiatriske senter.
  • De fem poliklinikkene med signifikant bedre skåre enn landssnittet er Voss voksenpsykiatrisk poliklinikk, Solli sykehus poliklinikk, Psykiatrisk poliklinikk Florø, Dalane DPS, og Sykehuset Telemark – tidlig intervensjonspoliklinikk.

Helseforetakene spriker på samarbeid med andre etater

Poliklinikkenes samarbeid med andre offentlige etater for å løse brukernes praktiske problemer, ble opplevd som svært dårlig eller ganske dårlig av 30 prosent av dem som svarte på spørsmålet.

Gjennomsnittsskåren på indikatoren er 57, og det er bare små forskjeller mellom helseregionene:

• Helse Nord skårer lavest (56) og Helse Vest høyest (58).

Derimot er det betydelige forskjeller mellom helseforetakene på samarbeid:

• Rikshospitalet skårer lavest (44) og Sykehuset Buskerud høyest (68).

Det er også store forskjeller mellom poliklinikkene når det gjelder samarbeid:

• Blant poliklinikkene skårer Kolvereid lavest (39) og Familiepoliklinikken Kristiansand høyest (72).
• Kun ett resultat er signifikant forskjellig fra gjennomsnittet av de andre poliklinikkene i 2007: Sør-Troms (40).

Se rapportens figur 18 om poliklinikkenes gjennomsnittsskårer på de tre indikatorene i 2007 og konfidensintervaller

Underskudd på medbestemmelse og informasjon

Det er forbedringspotensial også på andre viktige områder i forhold til kvalitetsreformen for helsetjenesten.

De formelle informasjonskravene til pasienter, at de har rett til innsyn i egen journal og mulighet til å klage på behandlingen, fremstår som et område som kan forbedres, heter det i rapporten. I undersøkelsen svarer bare 30 prosent at de fikk informasjon om klagemuligheter på behandlingen (fylkeslege, kontrollkommisjon og pasientombud)

Informasjon om bivirkninger er også et område for forbedringer.  Hele 29 prosent av dem som har mottatt medisinering svarer at de synes informasjonen de fikk her var ganske dårlig eller svært dårlig.

Informasjonen om behandlingsmuligheter kan også forbedres: Det er 25 prosent som oppgir at informasjonen her var svært dårlig eller ganske dårlig. 

Se også tabell 9 om de enkelte helseforetakenes gjennomsnittsskårer på de tre indikatorene i 2007 og endringer fra 2004

 

Om selve undersøkelsen

Representativ undersøkelse

Kunnskapssenteret har kontrollert representativiteten ved å sammenholde resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen med resultatene fra telefonintervjuer med 110 tilfeldig valgte ikke-svarere fra ti tilfeldig valgte poliklinikker.

Dessuten er det korrigert for at noen grupper var underrepresentert ved å vekte resultatene etter en teknikk kalt ”response homogeneity groups”. Representativiteten er behandlet på side 8 og 16 i hovedrapporten.

- Selv om svarprosenten bare er på 35,2, er vår konklusjon at undersøkelsen har tilfredsstillende representativitet, sier forsker Gøril Groven.

Utelatt

Poliklinikker med lavere svarprosent enn 25 får ikke vist sine resultater på poliklinikknivå. De inngår imidlertid i resultatene på foretaksnivå og regionsnivå. Tre poliklinikker er utelatt på grunn av for lav svarprosent: Det gjelder to avdelinger i Helse Stavanger, Avdeling for unge voksne (21,5) og psykiatrisk ungdomsteam (14,4), og én i Helse-Midt-Norge, Brøset – habiliteringstjenesten (20,9 ).

Poliklinikker med 15 svar eller færre er bare med i de nasjonale analysene. Det vil si at svar fra disse institusjonene ikke er med i resultatene for helseregioner, helseforetak eller poliklinikker. Dette gjelder Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold (15 svar), Avdeling for førstegangspsykose ved Ullevål Universitetssykehus (11 svar) og Karmøy DPS (7 svar).

Rene alderspsykiatriske institusjoner/avdelinger, barneavdelinger, rene rusenheter/rusinstitusjoner og sikkerhetsinstitusjoner (”fengsel”) er ikke med i undersøkelsen.

Se rapportens tabell 2: Oversikt over alle poliklinikker som er med i undersøkelsen, og svarfordelingen

 

Institusjonsvise tall

En egen rapport behandler resultatene ved den enkelte poliklinikk mer utførlig (se lenke i høyre marg lengre oppe i artikkelen).

Hele datasettet er nå også lagt ut på  Kunnskapssenterets statistikkbank .

 

Kontaktpersoner for pressen:

Forsker Gøril Groven, tlf 464 00 421
Seksjonsleder Øyvind Bjertnæs, tlf 911 76 045