Metylnaltrekson mot forstoppelse hos kreftpasienter
Metylnaltrekson er mer effektivt enn placebo for å sette i gang avføring, og kan bidra til at kreftpasienter får en bedre hverdag. Det er usikkert om metylnaltrekson er kostnadseffektivt, viser en kunnskapsoppsummering og helseøkonomisk analyse fra Kunnskapssenteret. (15.10.2009)
Les hele publikasjonen: Metylnaltrekson ved forstoppelse i kreftbehandling
Kunnskapssenteret har oppsummert litteratur om klinisk effekt og sikkerhet ved bruk av metylnaltrakson som tilleggsbehandling mot forstoppelse hos kreftpasienter i livets sluttfase.
Mer effektivt enn placebo
Forskerne fant to relevante randomiserte kontrollerte studier.
- Oppsummeringen viser at det var flere pasienter som hadde avføring innen fire timer blant de som fikk metylnaltrekson enn blant de som fikk placebo, opplyser forsker Espen Movik.
Magesmerter var den vanligste bivirkningen blant de som ble behandlet med metylnaltrakson.
Usikkert om kostnadseffektivitet
Kunnskapssenterets helseøkonomiske analyse antyder at metylnaltrekson ikke er spesielt kostnadseffektivt.
- Resultatet av analysen viser en kostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår på 718 000 norske kroner gitt dosering annenhver dag. Resultatene bygger på usikre data og må tolkes med forsiktighet, sier Movik.
Etisk perspektiv
Forstoppelse forekommer hos over halvparten av pasienter med langtkommen kreft, og er definert som en tilstand med langsom og ufullstendig tømming av tarmen og patologisk økning av passasjetiden gjennom fordøyelseskanalen. Forstoppelse har negativ innvirkning på kreftpasienters livskvalitet.
- Fra et etisk perspektiv kan metylnaltrekson bidra til å gi pasienter i en vanskelig livssituasjon en bedre hverdag, heter det i rapporten.
-
Espen Movik
Forsker, Kunnskapssenteret
-
Metylnaltrekson ved forstoppelse i kreftbehandling
( Rapport fra Kunnskapssenteret nr 23 - 2009 )
Metylnaltrekson er en perifer opioidreseptorantagonist. Legemiddelet er avledet fra opioidreseptorantagonisten naltrekson. Metylgruppen medfører økt polaritet, lavere lipidløselighet og dermed begrenset passasje over blod-hjerne barrieren. Den kan dermed selektivt hemme opioidenes virkninger på mage/tarmsystemet uten å dempe den smertelindrende effekten.
