Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Se faktabok om undersøkelsen i høyre marg.

Paradoks
Resultatet er litt paradoksalt for Norge. Samtidig som vi skårer svakere enn gjennomsnittet på alle seks hovedområder landene blir målt på, viser undersøkelsen at norske fastleger i hovedsak er mer fornøyd med helsetjeneste og egen arbeidssituasjon enn kollegene i de andre landene.

Svakest på måling av kvalitet
Norge skårer aller dårligst på rutiner for å måle og vurdere kvaliteten på fastlegenes tjenester. Bare én av fire norske fastleger har rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. Til sammenlikning har de slike rutiner hos over halvparten (60 prosent) av allmennlegene i resten av de europeiske deltakerlandene og 72 prosent hos de svenske.

På samme måte oppgir bare fem prosent av de norske fastlegene at de har rutiner for å motta og gjennomgå data om pasientenes erfaringer og tilfredshet med behandlingen, mot 50 prosent i resten av Europa og 80 prosent i Sverige.

Skårer svakt på informasjonsflyt
På den positive siden oppgir fastlegene i Norge bedre kvalitet på epikrisene de mottar fra spesialisthelsetjenesten enn kollegene i Sverige, Europa og USA.

Men det tar lengre tid for norske fastleger å motta epikrisene fra spesialisthelsetjenesten. Dermed skårer Norge dårligere enn gjennomsnittet også på hovedindeksen koordinering.

Begrenset funksjonalitet på elektronisk pasientjournal
Legene ble spurt om hvordan de oppfattet journalsystemets muligheter for å generere ulike typer informasjon om pasientene. De ble spurt om hvor lett det ville være å lage disse fire listene:

- liste over pasienter etter diagnose (for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk)
- liste over pasienter som skal til prøver eller forebyggende tiltak (for eksempel influensavaksine)
- liste over pasienter etter laboratorieresultater
- liste over alle legemidler som en enkeltpasient tar (inkludert legemidler forordnet av andre leger)

Bare fire prosent av norske fastleger mente det var lett å lage alle disse fire listene, mot 26 prosent i resten av Europa og 24 prosent i alle andre deltakerland.

Bare 7 prosent av norske fastleger mente de kunne lage liste over pasienter som skal til prøver eller vaksiner, mot 49 prosent i resten av Europa.

Viktig for planlegging 
- Både befolkningen og helsetjenesten selv har behov for kunnskap om hvilke effekter man får ut av helsetjenestene, sier avdelingsdirektør Geir Bukholm (bildet) ved Kunnskapssenteret, som har stått for den norske delen av undersøkelsen.

- Kunnskapen gjelder både konkrete resultater og i hvilken grad pasientene opplever at deres interesser blir ivaretatt. Dette er særlig viktig når man skal planlegge helsetjenester som både omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Vil analysere resultatene
Resultatene fra undersøkelsen blir nå analysert nærmere for å gi et bedre grunnlag for å forstå forskjellene som kommer fram.

- De relativt entydige resultatene på noen av områdene indikerer at det er behov for å gjennomføre noen endringer i Norge, heter det i Kunnskapssenterets rapport. Man peker særlig på systemer for å måle og gi tilbakemelding til fastlegene om deres kliniske praksis og pasientenes erfaringer.

- Det er dessuten behov for forbedringer knyttet til informasjonsflyt mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten og den elektroniske pasientjournalens faglige funksjonalitet og brukervennlighet. Dette er områder samhandlingsreformen har som mål å forbedre, sier Geir Bukholm.