Kikkhullskirurgi ved godartet gynekologi – gradvis bedre dokumentert

Les hele publikasjonen: Kikkhullskirurgi ved godartede gynekologiske lidelser

Oppsummeringen viser  imidlertid at det er sparsomt med data på sjeldne komplikasjoner.

Nye operasjonsteknikker
I løpet av de siste ti årene har utviklingen av nye operasjonsteknikker endret den kirurgiske behandlingen ved mange kliniske tilstander. Laparoskopi eller kikkhullskirurgi benyttes i dag for flere tilstander som tidligere krevde behandling med åpen kirurgi.

Formålet med denne rapporten var å sammenstille dokumentasjonen av effekt og sikkerhet ved kirurgisk behandling av graviditet utenfor livmor, cyster på eggstokkene og fjerning av livmor på grunn av godartet sykdom.

Fagmiljøet ved Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus, Ullevål, har bestilt oppdraget fordi de ønsket diskusjon og bevisstgjøring rundt klinisk praksis og de nasjonale retningslinjene på feltet.

Uetisk å gjøre åpen operasjon ved enkle gynekologiske inngrep?
Forskerne fant svært få studier som sammenliknet kikkhullskirurgi med åpen operasjon ved behandling av graviditet utenfor livmor. Dette kan skyldes at fagmiljøene nå finner det uetisk å gjennomføre studier der kvinner tilbys tradisjonell åpen operasjon for et såpass lite inngrep.

Hos kvinner som behandles for godartede cyster på eggstokk, gir kikkhullskirurgi færre komplikasjoner, mindre postoperativ smerte og færre dager på sykehus enn åpen operasjon. Dokumentasjonen består av ni små studier, og resultatene er overførbare til andre, tilsvarende enkle laparoskopiske inngrep, som graviditet utenfor livmor.

Fjerning av livmor
Livmoren kan fjernes på tre forskjellige måter:

• gjennom skjeden (vaginalt)
• ved hjelp av kikkhullskirurgi
• ved tradisjonell åpen operasjon.

Det å fjerne livmoren gjennom skjeden eller ved kikkhullskirurgi har fordeler sammenliknet med tradisjonell åpen operasjon. Ulempene ved kikkhullskirurgi sammenliknet med vaginal prosedyre er lengre operasjonstid og høyere risiko for skader på urinblære og urinleder.

Behov for nasjonale data på komplikasjoner
- I rapporten har vi bare inkludert randomiserte kontrollerte studier, sier Inger Norderhaug, forskningsleder ved Kunnskapssenteret.

For å fange opp sjeldne komplikasjoner må randomiserte kontrollerte studier være meget store. Komplikasjoner ved hovedprosedyren inne i buken er sjeldne, men det kan forekomme alvorlige skader som for eksempel skade på andre organer.

- For å få realistiske tall på sjeldne komplikasjoner bør man vurdere norske observasjonsstudier og nasjonale registerdata, sier Norderhaug.