Usikkert om rehabilitering bidrar til aktivt sosialt liv og samfunnsdeltakelse

Les hele publikasjonen: Effekt av rehabilitering på deltaking sosialt og i samfunnet

Kunnskapssenteret har søkt etter, og oppsummert forskningslitteratur om effekten av at brukere medvirker i sin rehabilitering.

Rehabilitering er sammensatt
Rehabilitering skulle tilfredsstille definisjonen som er gitt i stortingsmelding, lovverk og forskrifter (se under). Studiene skulle undersøke om pasientene etter gjennomført rehabilitering deltok mer sosialt eller i samfunnet enn andre pasienter

- Definisjonen av rehabilitering inneholder mange elementer, og da blir problemstillingen kompleks, forklarer forsker Hilde H. Holte ved Kunnskapssenteret.

Ved gjennomgang av studiene, la forskerne spesiell vekt på at det skulle gå tydelig fram at det var flere faggrupper som samarbeidet med pasienten og at brukermedvirkningen skulle være klart beskrevet. Brukeren skulle delta i sin egen rehabilitering, ikke som en del av likemannsarbeid eller arbeid i brukerorganisasjoner.

- Vi fant seks kontrollerte studier som belyste effekt av rehabilitering når rehabilitering defineres som en planlagt prosess hvor brukeren medvirker i sin egen rehabilitering sammen med et tverrfaglig team, sier Holte.

De forskjellige studiene inkluderte ulike pasientgrupper, som for eksempel slagpasienter, diabetikere og pasienter med nyrelidelser. Studiene omfattet også forskjellige rehabiliterende tiltak, bl.a. rehabilitering i eget hjem og bruk av et spesialutviklet spørreskjema i et opplæringsprogram. Det var variasjon i hvilke faggrupper som deltok i de tverrfaglige teamene i de forskjellige studiene. Også hvordan pasientene deltok sosialt og i samfunnet varierte. I én studie var det målt om pasientene deltok i hobbyvirksomhet, mens en annen målte et ønske om arbeid.

Få pasienter og ulike aktiviteter gir usikkerhet
Studiene omfatter få pasienter. Den største studien omfattet 349 pasienter, mens den minste omfattet 41. Når studiene registrerer ulike sosiale og samfunnsmessige aktiviteter, blir det vanskelig å sammenlikne.

- Alle de seks studiene rapporterte oppmuntrende resultater, men ingen av dem fant signifikant forskjell fra kontrollgruppen. Svært lav kvalitet på dokumentasjonen medfører at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner om rehabilitering endrer brukeres deltakelse sosialt og i samfunnet. Vi trenger større og bedre studier, oppsummerer Hilde H. Holte.

---

Definisjon av rehabilitering brukt i rapporten:
Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet.