Sjekklister for tryggere kirurgi

Les hele publikasjonen: WHO sjekkliste for trygg kirurgi

– Et nyttig verktøy når det brukes riktig, mener overlege og kirurg Barthold Vonen, Helse Førde HF. Vonen har samarbeidet med revmatolog Anne Grimstvedt Kvalvik, Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Kunnskapssenteret, om utformingen av veiledningen og oversettelsene av sjekklisten.

Kunnskapssenteret har også oppsummert evalueringer av klinisk effekt av å innføre sjekklisten.

WHOs ”Safe Surgery Saves Lives”
Sjekklisten for trygg kirurgi er en liste med spørsmål som angår sikkerhet. Den er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2008 som et ledd i satsingen ”Safer Surgery Saves Lives ”.

- Årlig gjennomføres ca. 234 millioner kirurgiske inngrep verden over. Operative inngrep redder liv, men innebærer også fare for pasientens liv og helse. Sjekklisten er ment som et hjelpemiddel for å redusere avvik fra etablerte prosedyrer i forbindelse med kirurgiske inngrep, opplyser Anne Grimstvedt Kvalvik.

Ifølge Grimstvedt Kvalvik er sjekklisten enkel og anvendelig. Den fokuserer på tiltak som er vist å bedre behandlingsresultatet, som for eksempel at rett pasient blir operert, at riktig inngrep gjøres på rett sted og korrekt side, på trygg anestesi og på å unngå infeksjoner etter inngrepet.

Sjekklisten har vært prøvd ut i en stor multinasjonal studie som rapporterte signifikant reduksjon av komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med kirurgi.

Én har ansvar for sjekklisten
Sjekklisten brukes ved at ett medlem av operasjonsteamet leder teamet gjennom den tredelte listen ved å lese opp punktene høyt, mens teamet svarer høyt og tydelig, punkt for punkt.

Første del gjennomgås før anestesi blir gitt, helst mens pasienten er våken. Et sentralt sjekkpunkt er at pasienten bekrefter identiteten sin.

I den andre delen, ”Time-out”, er hele operasjonsteamet med og gjennomgår blant annet risikofaktorer og infeksjonsforebyggende tiltak. Tredje del, ”Avslutning”, gjennomføres før hovedoperatør forlater operasjonsstuen.

Grimstvedt Kvalvik understreker at det er mulig å tilpasse sjekklisten til lokal praksis, men oppfordrer samtidig til at man ikke stryker for mye.

16. april arrangerer Kunnskapssenteret kurs i bruk av sjekklistene.

Nyttig ved riktig bruk
Sjekklisten er allerede i bruk ved flere av helseforetakene i Helse Vest RHF. Barthold Vonen har benyttet sjekklisten i klinisk praksis siden oktober 2009. Hans erfaring er at den uten unntak oppleves som svært nyttig, så fremt den brukes riktig.

- Den har nytteverdi for pasientsikkerhet fordi den gir operasjonsteamet en felles oppfatning om og bekreftelse av at retningslinjene er fulgt, og fordi bruken kan identifisere og derved forhindre potensielle avvik. Dessuten er den nyttig for teamarbeidet – flere har uttrykt at bruk av sjekklisten gir en positiv opplevelse av et felles mål og felles ansvar, sier han.

For at sjekklisten skal være nyttig, er det vesentlig at den forankres i faglig ledelse, i alle ledd. Men for å lykkes i bruken av den, er det også essensielt å spore opp dem som er entusiastiske og motiverte.

– Hvis nøkkelpersonell i operasjonsteamet har bestemt seg for at sjekklisten er noe tull, skal det lite til før den torpederes. Sjekklisten må loses inn i miljøet. Finn frem til dem som er motiverte og interessert i forbedringsarbeid. Start i det små og gå sakte frem, oppfordrer Vonen.

Metodevarsel om sjekklisten
I et metodevarsel om WHOs sjekkliste for trygg kirurgi, konkluderer forskere i Kunnskapssenteret med at kunnskapsgrunnlaget for kliniske effekter av å innføre sjekklisten er begrenset og usikkert. Forskerne fant kun én studie som beskrev kliniske effekter av sjekklisten. Studien konkluderte med at tiltaket reddet liv og gav færre komplikasjoner, men på grunn av metodiske svakheter mener forskerne at studien ikke gir sikre effektestimater.

Metodevarselet peker likevel på at erfaringer fra andre felt, for eksempel fra luftfart og medisinske akuttmottak, tilsier at sjekklister kan fremme god sikkerhetskultur, dersom de brukes riktig.

- Mangel på forskningsbasert kunnskap må ikke automatisk tolkes som om bruk av sjekklister ikke bør tilrådes, understreker Vigdis Lauvrak, forsker i Kunnskapssenteret og prosjektleder for metodevarselet. – Det er behov for mer forskning og evaluering av om sjekklistene brukes i samsvar med anbefalingen.

Kontaktpersoner:
Unni Krogstad svarer på spørsmål om sjekklistene (se høyre spalte)
Vigdis Lauvrak svarer på spørsmål om metodevarselet (se høyre spalte)