Vanskelig å redusere røyking i grupper med lav sosial status

Røyking er en av de viktigste faktorene som bidrar til helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, men det er ikke lett å jevne ut forskjellene.

- Vår oppsummering viser at ulike individuelle tiltak for røykeslutt virker best i grupper med høy sosioøkonomisk status, opplyser prosjektleder Asbjørn Steiro.

Han og kollegene har samlet resultater fra fire kunnskapsoppsummeringer og 19 internasjonale studier som evaluerer tiltak for å få folk til å røyke mindre eller slutte helt.  De inkluderte studiene sammenligner effekt av individrettede tiltak. Strukturelle tiltak som avgiftsnivå eller lovregulering, er ikke vurdert.

Ingen tilpassete tiltak
De ulike tiltakene som er undersøkt, har rettet seg mot ulike grupper; både skoleelever, gravide, høyrisikogrupper og hele befolkningen.

- Få av studiene har oppgitt resultater ut fra deltakernes inntekt og utdanning. Dessuten var ingen av tiltakene spesielt utformet for lavere sosioøkonomiske grupper, påpeker Steiro.

Åtte av studiene rettet seg spesielt mot disse gruppene, men studiene undersøkte standard tiltak som nikotinerstatning og støttende telefonsamtaler.

Inntekt og nettverk påvirker
Flere av de undersøkte tiltakene var effektive overfor dagligrøykere. Foruten høy sosioøkonomisk status bidro motivasjon, høy debutalder for røyking og tid tilbrakt sammen med ikke-røykere til at deltakerne sluttet å røyke. Å ha et godt sosialt nettverk hjelper også, viser tiltak overfor høyrisikogrupper.

- For å øke røykeslutt kan det være viktig å følge opp røykere over lengre tid, og legge vekt på forhold som kan være buffere i røykernes sosiale miljø, sier Steiro. 

Oppsummeringen er gjort på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

Kontaktperson
Prosjektleder Asbjørn Steiro , telefon 46 400 405