Tverrfaglige ambulante team – godt tilbud til pasienter med kroniske sykdommer

Les hele publikasjonen: Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer

Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Helse Sør RHF undersøkt om ambulante tjenester gir bedre helse og redusert bruk av spesialisthelsetjenester for pasienter med kroniske sykdommer.

Usikkert om kostnader
-Vi identifiserte og oppsummerte 20 systematiske oversikter om effekter av ulike former for ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer, opplyser seniorforsker Signe Flottorp.

Pasientgruppene som omtales i rapporten er slagpasienter, pasienter med alvorlig hjerneskade, med hjertesvikt, koronar hjertesykdom, KOLS, multippel sklerose, epilepsi, pasienter med leggsår og barn med diabetes, blødersykdom og andre kroniske sykdommer.

For de fleste pasientgruppene var det usikkert om tverrfaglige tiltak påvirket kostnader ved behandlingen.

De viktigste konklusjonene i rapporten er:

• Godt planlagt og koordinert tidlig utskriving av slagpasienter fra sykehus med oppfølging i hjemmet av et tverrfaglig team, øker mulighetene for at pasienten lever og fortsatt bor hjemme etter seks måneder. Det gir kortere liggetid i sykehus, og øker muligheten for at pasientene klarer seg i eget hjem og gjenopptar daglige aktiviteter.
  
• Et tverrfaglig kommunebasert team kan muligens bedre funksjonsevnen og gi økt deltakelse for pasienter med alvorlig hjerneskade.
  
• Tverrfaglige ambulante tiltak rettet mot pasienter med hjertesvikt reduserer trolig totaldødelighet målt etter ni måneder. Det ser også ut til å gi færre reinnleggelser og færre liggedøgn.
  
• Det er ikke mulig å si om tverrfaglige program for å støtte pasienter med koronar hjertesykdom påvirker risiko for nye hjerteinfarkt eller død. Slike program synes å føre til at pasientene får en mer adekvat medikamentell behandling.
  
• Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandling hjemme eller på sykehus når det gjaldt reinnleggelser og dødelighet for pasienter med akutt forverring av KOLS. En av fire pasienter som henvendte seg til akuttmottak med akutt forverring av KOLS, kunne trygt behandles hjemme, hadde bedre livskvalitet og både pasienter og pårørende var fornøyde med slik behandling.
  
• Et organisert rehabiliteringsprogram utenfor sykehus for pasienter med multippel sklerose øker muligens ikke pasientenes funksjonsnivå, men ser derimot ut til å øke pasientenes opplevelse av å være mer fysisk aktive og sosialt deltakende i forhold til standard behandling.
  
• For pasienter med alvorlig multippel sklerose gir tverrfaglig rehabilitering ved innleggelse i institusjon muligens bedre effekt på aktivitetsnivå på kort sikt sammenliknet med rehabilitering utenfor institusjon, men det utgjør muligens ingen forskjell når det gjelder behov for hjemmebehandling og hjelpemidler.
  
• Spesialiserte epilepsienheter utenfor sykehus og team i kommunehelsetjenesten ledet av sykepleiere med spesialkompetanse, har muligens liten effekt på helse, livskvalitet og anfallshyppighet, men fører trolig til at pasientene er mer fornøyd med behandlingen og informasjonen de får.
  
• Behandling ved sårsentre gir muligens positive resultater for pasienter med leggsår, både når det gjelder hvor raskt sårene leges, og hvor stor andel av sårene som blir leget, sammenliknet med hjemmebesøk av sykepleier.
  
• For barn med diabetes, blødersykdom og andre kroniske sykdommer er det muligens ingen forskjeller mellom gruppene som blir behandlet av tverrfaglig team hjemme eller i sykehus når det gjelder helseutfall. Derimot kan de se ut til at hjemmebehandling ved tverrfaglige team har positiv effekt på barnas stressnivå og psykologiske tilpasning, og tilfredshet med behandlingen.   

Relevant for samhandlingsreformen
- Dokumentasjonen er svært relevant for samhandlingsreformen, mener Signe Flottorp. - Også internasjonalt er det stor oppmerksomhet rettet mot å flytte behandling og rehabilitering ut av institusjonene, nærmere pasientene, og gi lokal helsetjeneste større ansvar, forsetter hun.

I følge Flottorp er det behov for flere studier med robust design.

- Kunnskapsoversikten viser at det er mulig å gjennomføre gode randomiserte kontrollerte studier som sammenlikner effekten av ulike måter å organisere behandlingstilbudet på. Det er også gjennomført flere slike studier i Norge.

 - Vi har også behov for mer kunnskap om hvilke faktorer som kan påvirke effekten av tiltakene, og som kan forklare variasjon i effekt. Det er nødvendig med internasjonalt forskningssamarbeid for å få konsistente definisjoner og flere større studier av bedre kvalitet, avslutter Signe Flottorp.