Individuell plan innen psykisk helsevern
I Olsen-utvalgets rapport ”Drap i Norge 2004-2009” er individuell plan behandlet i et eget kapittel. Kunnskapssenteret har hatt en sentral rolle i utformingen av kapittelet. (05.05.2010)
Kunnskapssenteret har over lang tid arbeidet med individuell plan (IP) som verktøy for å sikre koordinerte tjenester for pasienter og brukere.
I Olsen-utvalgets rapport ”Drap i Norge 2004-2009” fremmes anbefalinger om å styrke IP.
Seniorrådgiver Toril Bakke ved Kunnskapssenteret har samarbeidet med utvalget. Hun har levert oppsummert kunnskap om IP og utarbeidet tekst til kapittel 13 i rapporten som omhandler bruk av IP for personer med psykiske lidelser og behov for koordinerte tjenester.
-Vi er glade for å kunne bidra med kunnskapsgrunnlag til beslutningstakere i helsetjenesten på denne måten, sier direktør John-Arne Røttingen ved Kunnskapssenteret.
Olsen-utvalgets anbefalinger om IA:
Utvalgets tilrådinger i kapittel 13 – Individuell plan
Utvalget mener at ordningen med individuell plan er et viktig verktøy for å sikre god behandling av tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester. På bakgrunn av den kunnskapen som per i dag finnes om bruken av individuell plan, mener utvalget at det fremdeles gjenstår arbeid for å sikre god og utbredt bruk av ordningen.
Retningslinjer for håndtering av situasjoner hvor tjenestemottakeren sier nei til individuell plan
Etter utvalgets vurdering bør det gis mer detaljerte retningslinjer for hvordan hjelpeinstanser skal håndtere og følge opp tjenestemottakere som vedvarende sier nei til individuell plan.
Retningslinjer for bruk av kriseplaner som del av individuell plan
Etter utvalgets vurdering bør den individuelle planen innholde en særskilt kriseplan for enkelte brukere. Det gjelder spesielt hos personer hvor det er dokumentert tidligere voldelig atferd i perioder med rus og/eller paranoide vrangforestillinger og hvor risikoen for tilbakefall og svært rask sykdomsutvikling synes høy.
Frist for utarbeidelse av individuell plan når behovet er fastlagt
Utvalget anbefaler at det vurderes om det bør innføres en frist for utarbeidelse av individuell plan i de tilfellene brukeren etter loven har krav på individuell plan, og hvor vedkommende har samtykket i igangsettelse av planarbeidet.
Omfanget av individuelle planer for tjenestemottakerne
Utvalget ser verdien av at bruken av individuell plan søkes kartlagt. Utvalget legger til grunn at det allerede er gjennomført og jevnlig gjennomføres ulike registreringer og studier som kan belyse bruken av individuell plan. Dette omfatter blant annet organisasjonsinterne rapporteringer, spørreundersøkelser, tilsynsgjennomganger og den nasjonale registrering av kvalitetsindikatorer for bruk av individuell plan for noen pasientgrupper.
Etter utvalgets vurdering kan rapportering bidra til økt bevissthet og stimulere til innsats slik at lovkravet om individuell plan blir oppfylt. Rapportering om bruk av individuell plan vil dessuten være viktig for å kunne studere effekten av og suksesskriteriene for individuell plan.
Forskning på effekten av individuelle planer
Utvalget støtter forskning om effekten av individuelle planer. Det eksisterer i dag lite forskningsbasert kunnskap om hvilken effekt individuelle planer har, og det gjelder for eksempel om individuell plan faktisk medvirker til å sikre kontinuitet, helhet og kvalitet i behandlingen. Vi vet dessuten lite om hvorvidt individuell plan medfører forbedringer for pasientene og om risikoen for vold reduseres ved bruk av individuelle planer og kriseplaner.
Tjenesteyternes ansvar for å utarbeide individuell plan
Utvalget mener det kan være grunn til å vurdere om gjeldende regelverk er klart nok med hensyn til tjenesteyternes ansvar for å utarbeide individuell plan.
Ansvarsgrupper og koordinatorrollen
Utvalget mener at bestemmelsene om individuell plan bør bli supplert med bestemmelser om etablering av ansvarsgrupper. Etter utvalgets vurdering bør hovedregelen være at ansvarsgruppe opprettes for brukere som har krav på individuell plan. I de tilfeller ansvarsgruppe ikke opprettes, bør bakgrunnen for det nedfelles skriftlig i journalen.
Utvalget mener at innholdet av koordinatoransvaret (mandat og myndighet) bør vurderes tydeliggjort i regelverket.
Undervisning og informasjon til helsepersonell og andre tjenesteytere
Utvalget støtter informasjons- og opplæringstiltak som bidrar til at flere tjenesteytere bruker individuell plan som verktøy for å etablere koordinerte tjenester.
-
Toril Bakke
Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret
-
Jeg har en plan
( nr IS-1672 - 2009 ) -
”Nå stoler vi på at tilbudet blir tilrettelagt…”
( Rapport - stiftelsen GRUK nr 1 - 2007 )
