|
|
|
|
|
|
Alendronat kostnadseffektivt etter prisreduksjon
Legemiddelet alendronat har vært i bruk i mange år i Norge for å forebygge brudd hos personer med beinskjørhet. Alendronat ble betydelig billigere etter at det mistet patent i 2005. Kunnskapssenteret har sett på effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av alendronat nå som prisene er betydelig lavere, og konkluderer med at legemiddelet er kostnadseffektivt for flere grupper. (25.05.2011)
Les hele publikasjonen: Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway
For å finne ut hvilken effekt alendronat har mot brudd, har Kunnskapssenteret oppsummert allerede publiserte vitenskapelige studier og laget en modellanalyse for å vurdere om alendronat er kostnadseffektivt.
Bruk av alendronat reduserer risiko for nye brudd
Oppsummeringen av effektstudier viser at pasienter med høy risiko for brudd får klart færre ryggbrudd hvis de bruker alendronat.
- Det er ikke mange studier på dette feltet, men de som finnes viser en klar effekt på forekomst av brudd i ryggen, sier prosjektleder Gunhild Hagen. - Det ser ut til at alendronat reduserer risikoen for hoftebrudd også, men siden dette er en sjeldnere tilstand, har det vært vanskeligere å vise effekt på hoftebrudd, fortsetter Hagen.
Kostnadseffektivt for kvinner med høy risiko for brudd
For å vurdere kostnadseffektivitet, har forskerne sammenlignet bruddforekomst hos kvinner med høy risiko for brudd som får alendronat, med bruddforekomst hos dem som ikke får alendronat. Analysen viser tydelig at det er kostnadseffektivt å behandle kvinner med alendronat, hvis de har høy risiko for brudd.
- Analysene våre viser at det er kostnadseffektivt å behandle både 65-åringer og 75-åringer. Det er imidlertid ikke kostnadseffektivt å behandle 55-åringer selv om de har høy risiko for å få brudd, sier Hagen videre. Årsaken til dette er at bruddforekomsten hos denne aldersgruppen er relativt lav.
Større usikkerhet for kvinner med lavere risiko
For kvinner med lavere risiko for brudd, viste oppsummeringen verken klare positive eller klare negative virkninger av alendronat.
- Vi har også gjort tilsvarende modellanalyser for å vurdere kostnadseffektivitet for kvinner med lavere risiko. Det ser ikke ut til å være kostnadseffektivt å behandle denne gruppen, opplyser Hagen. Resultatene er imidlertid svært usikre og nye studier på kvinner med lav risiko for brudd vil trolig belyse dette ytterligere, poengterer Hagen.
Kunnskapssenterets rapport konkluderer med at alendronat er kostnadseffektivt for flere grupper enn de som får legemiddelet på blå resept i dag.
Rapporten er utført på oppdrag fra Institutt for helse og samfunn (HELSAM) ved Universitet i Oslo.
Du kan lese mer om hoftebrudd på Folkehelseinstituttet sine nettsider og hos Nasjonalt register for leddproteser
-
Gunhild Hagen
Helseøkonom, Kunnskapssenteret
-
Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway
( Rapport fra Kunnskapssenteret nr 10 - 2011 )
Hoftebrudd er en felles betegnelse for alle brudd i øvre ende av lårbeinet, inkludert lårhalsbrudd. Totalt regner vi med at det årlig forekommer ca 9000 hoftebrudd i Norge. Hoftebrudd rammer først og fremst eldre mennesker. De har lettere for å falle, og økt sjanse for å ha beinskjørhet eller osteoporose. Hoftebrudd forekommer tre ganger oftere hos kvinner enn hos menn, fordi kvinner har mer uttalt beinskjørhet enn menn (Kilde: Nasjonalt register for leddproteser).
Beinskjørhet eller osteoporose innebærer mer porøst beinvev og svekkelse av beinstyrken. Svekkelsen gir ingen symptomer før man får et brudd. Man antar at 100 000 norske kvinner har osteoporose (Kilde: Folkehelseinstituttet og Medisinsk ordbok).
Legemiddel, bifosfonat, for behandling av beinskjørhet. Spesielt etter overgangsalderen. Vanlige bivirkninger er mage- og tarmirritasjon, irritasjon i spiserøret, muskelsmerter og utslett (Kilde: Norsk legemiddelhåndbok og Medisinsk ordbok).
