Antibiotika ved innsetting av totalproteser i hofte kan forebygge infeksjoner

Les hele publikasjonen: Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte

Dype infeksjoner er alvorlige, men sjeldne komplikasjoner etter hofteprotesekirurgi. Behandlingen er gjerne langvarig, ofte med behov for å skifte protesen, og resultatet er usikkert.  Infeksjoner ved proteseoperasjoner er en av de vanligste enkeltårsakene til at det gis medhold i saker behandlet av Norsk pasientskadeerstatning.

Kunnskapssenterets rapport skulle svare på hva som er kunnskapsgrunnlaget for effekten av infeksjonsforebyggende tiltak ved planlagt innsetting av totalprotese i hofte.

- Vi fant ingen systematisk oversikt som forsøkte å svare på hele spørsmålet vårt, sier prosjektleder Vigdis Lauvrak, forsker ved Kunnskapssenteret.

Åtte oversikter og én retningslinje
Forskerne inkluderte åtte systematiske oversikter som så på henholdsvis antibiotika, vakumdren, bruk av minimal invasiv kirurgi, valg av implantat, ventilasjon, behandlingslinjer, bruk av søm sammenlignet med metallklemme og nedtrapping av cellegiften metotrexat ved leddgikt. Forskerne gjennomgikk også en engelsk kunnskapsbasert retningslinje om 29 infeksjonsforebyggende tiltak for kirurgi generelt.

Lauvrak opplyser at den oppsummerte forskningen gir god støtte til å bruke antibiotika, men at den i liten grad gir grunnlag for å svare på spørsmål om valg av type antibiotika, dosering, hvor lenge den skal gis og om sikkerhet.  

Når det gjelder vakumdren, vil bruk av dette trolig ikke påvirke antallet infeksjoner ved hofteproteseoperasjoner. For bruk av minimal invasiv kirurgi, valg av riktig protesetype, ventilasjon, behandlingslinjer, valg av søm eller metallklemme og nedtrapping av metotrexat, vurderte forskerne at dokumentasjonen ikke ga grunnlag for å beregne effektestimat.

- Det betyr at vi er svært usikre på hvordan tiltakene vil påvirke antallet infeksjoner, sier Lauvrak.

Gjennomgangen av den engelske retningslinjen viste at når det gjelder praktisk infeksjonsforebygging ved leddproteseoperasjoner, må anbefalingene i stor grad begrunnes ut fra hvor overførbare man vurderer at forskningsresultatene er fra andre typer operasjoner, registerdata, kunnskap om årsakssammenhenger og ekspertbasert kunnskap. 

Mer kunnskap er underveis
Lauvrak opplyser at det engelske helseforskningsinstituttets program for metodevurdering (NIHR HTA)  har satt i gang et svært omfattende prosjekt om infeksjonsforebyggende strategier ved hofteprotesekirurgi. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2014.

Resultatene derfra vil kunne komme til nytte også for norske ortopediske fagmiljøer. Det samme gjelder en rapport om bruk av ventilasjon ved kne- og hofteoperasjoner som er i ferd med å bli ferdigstilt fra den danske Sundhetsstyrelsen.

Lauvrak poengterer at mangel på forskningsbasert dokumentasjon i seg selv ikke må brukes som argument mot infeksjonsforebygging og kvalitetssikring.

- Fagmiljøet selv understreker at det sannsynligvis ligger et stort forbedringspotensial i å sikre at man etterlever eksisterende prosedyrer for forebygging av infeksjon ved denne typen kirurgi, avslutter hun.