Antidepressive legemidler: Kun små forskjeller i effekt og bivirkninger avdekket

Foretrukket legemiddel
SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere) og andre nyere antidepressive legemidler er nå de vanligst brukte legemidlene ved behandling av depresjon.

Depresjon er en sammensatt lidelse der vanlige symptomer blant annet er nedstemthet, initiativløshet, søvnvansker, nedsatt appetitt, psykomotorisk hemning, angst og konsentrasjonsvansker.

Fra 1985 til 2006 er salget av antidepressive legemidler nesten sjudoblet, og i Norge bruker vi nær 500 millioner kroner i året på antidepressive legemidler.

Statens legemiddelverk har bedt Kunnskapssenteret om en gjennomgang av dokumentasjonen for denne legemiddelgruppen for å sammenlikne effekter og sikkerhet (bivirkninger) mellom de ulike legemidlene. Rapporten skal brukes for å vurdere om ordningen med foretrukket legemiddel kan innføres for denne legemiddelgruppen.

Gjelder voksne
Rapporten fra Kunnskapssenteret gjennomgår studier som sammenlikner et nyere antidepressivt legemiddel direkte med et annet for å behandle depresjon hos voksne polikliniske pasienter. Hensikten med gjennomgangen er å undersøke om det fins forskningsgrunnlag for å velge det ene preparatet framfor det andre. 

Utfallsmål
Legemidlene er sammenliknet for disse utfallsmålene:
- Responsrate (definert som andel deltakere med mer enn halvert
  skår på en depresjonssymptomskala kalt HAMD eller MADRS, eller
  som andel deltakere med CGI-I skår på 1 eller 2)
- Remisjonsrate (sykdomsbedring definert som andel deltakere
  med HAMD- eller MADRS-skår lavere enn en forhåndsbestemt verdi)
- Totalt frafall
- Frafall på grunn av bivirkninger
- Bivirkningsrate (andel deltakere med flere enn én bivirkning)

Resultater
I alt ble 23 studier tatt med i Kunnskapssenterets rapport. Disse 23 studiene omhandler 12 av 66 mulige legemiddelsammenlikninger. Ni av tolv forskjellige legemidler ble sammenliknet direkte for effekt og sikkerhet (fluoksetin, citalopram, paroxetin, sertralin, fluvoksamin, escitalopram, moklobemid, mirtazapin og venlafaxin),

Kunnskapsgrunnlaget er av lav til middels kvalitet for de fleste sammenlikningene. Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom legemidlene for noen av utfallsmålene med unntak for disse sammenlikningene: 

- Escitalopram viste signifikant bedre respons- og remisjonsrate enn citalopram. Escitalopram viste også signifikant lavere totalt frafall enn citalopram.

- Citalopram viste signifikant lavere bivirkningsrate enn venlafaxin.

- Mirtazapin viser signifikant bedre remisjonsrate enn paroxetin.

Av disse tre sammenlikningene er det bare den mellom escitalopram og citalopram som bygger på et kunnskapsgrunnlag av middels kvalitet.

Individuell tilpasning
- Kliniske studier av grupper av pasienter tar ikke hensyn til individuelle forskjeller mellom pasienter og deres tilfredshet med sin behandling. Det som er et godt antidepressivt legemiddel for én pasient, kan være et dårlig valg for en annen. Dette betyr at flere antidepressive legemidler bør være tilgjengelige for lege/pasient når individuell tilpasset behandling skal finnes, sier forsker Ingvil Sæterdal.

Kontaktperson
Forsker Ingvil Sæterdal , tlf 97 08 77 30.