Bedre føre var enn etter snar

- Det som skjer i dag er ofte at man deltar på en internasjonal kongress og hører om noe nytt man blir begeistret for. Så kommer man hjem og vil gjerne prøve det samme, og plutselig er den nye metoden satt ut i livet i klinikken uten forutgående vurdering, sa Brynjar Fure, forskningsleder ved Kunnskapssenteret under et seminar i Kunnskapssenterets auditorium 5. mai.

 

Fure delte sine erfaringer fra klinikken med et engasjert publikum. Ordstyrer Gro Jamtvedt til høyre.

- Hvis det er knyttet en viss usikkerhet til effekt og sikkerhet, bør det være en selvfølge å gjennomføre en hurtigvurdering av metoden, sa Fure og trakk fram eksempler der man burde ha vurdert forskningsgrunnlaget kritisk før den nye metoden ble innført. 

Mini-HTA
På seminaret presenterte Kunnskapssenteret resultatet av arbeidet med å utvikle en norsk sjekkliste og et system for hurtigvurdering av nye medisinske metoder, kalt mini-HTA. HTA står for Health Technology Assessment, på norsk metodevurdering.

- En mini-HTA er en HTA i mindre målestokkk.  Vi har valgt navnet mini-HTA fordi det brukes i resten av verden, forklarte Fure.

Systemet er testet ut ved Helse Stavanger og Helse Bergen på i alt seks nye metoder. I fire tilfeller ble hurtigvurderingen ferdigstilt; i to tilfeller ble den ikke ferdigstilt. Erfaringene fra utprøvingen har resultert i et bearbeidet skjema for mini-HTA og en rekke punkter om organisering og oppfølging. Man tenker seg at ferdigstilte og pågående mini-HTA-er kan publiseres i databasen MedNytt.

Mens en full metodevurdering eller HTA er tidkrevende og kan ta opptil flere år, skal en mini-HTA kunne gjennomføres i løpet av to til fire dager ved et sykehus.   Om så kort tid virkelig er mulig, var det flere i auditoriet som lurte på. 

 Kristian Kidholm

Den danske samfunnsøkonomen Kristian Kidholm kunne bekrefte at det er mulig med en rask gjennomføring. Han har åtte års erfaring i bruk av mini-HTA ved Odense Universitetshospital.  

Europeisk utvikling
- Mini-HTA er del av en europeisk utvikling, sa Kidholm.
I Danmark har de imidlertid ikke et nasjonalt system for dette. Ved Odense Universitetshospital er opplegget at en liten gruppe med relevante fagfolk gjennomfører i alt fire møter på til sammen 25 timer.  Hvis effekt og sikkerhet ikke er dokumentert, stopper man ved møte nummer to.  Kidholm opplyste at det vanskelige er å beskrive helseeffekter i tall og få folk til å beskrive hvilken frigjøring av ressurser den nye metoden innebærer.  

- I Danmark har vi problemer med implementering av de nasjonale HTA-ene, men ikke med de lokale, sa Kidholm.  Ved hans sykehus må avdelingsledelsen legge fram en mini-HTA før de får ekstra penger til innføring av ny, spesialisert behandling.
Han fortalte at kvaliteten er på vei oppover siden 2008 da omtrent halvparten av de gjennomførte mini-HTA-ene fikk stempelet god kvalitet.

Stig Harthug

Lovende
Mini-HTA er den mest lovende tilnærmingen til nå, sa Stig Harthug, kvalitetssjef i Helse Bergen og deltaker i prøveprosjektet for å utvikle et norsk system for mini-HTA. Bakgrunnen for pilotprosjektet var den nye kvalitetsdefinisjonen for helsetjenesten i Helse Vest (se faktaramme) og et opplevd press på helseforetakene om å innføre ny teknologi. Harthug kunne fortelle at det i Helse Vest nå er satt krav om gjennomført systematisk vurdering av all ny teknologi før den styrebehandles.

 - Innfallsvinkelen har vært kvalitet og sikkerhet; økonomiske motiver har ikke vært inne, sa Harthug.

Maiken Engelstad

Del av nasjonalt system
Maiken Engelstad, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, redegjorde for det foreslåtte nasjonale systemet for nye kostbare metoder i helsevesenet, som nå ligger til behandling i Stortinget. Mini-HTA er tiltenkt en lokal rolle i forslaget.
Forslaget til nasjonalt system inneholder tre systemer:
- Systematisk metodevurdering ved nye metoder, og der kan ikke alt gjøres nasjonalt
- Revurdering av etablerte metoder etter noen år for mulig utfasing
- Utprøvende behandling med nye metoder der effekt ikke er dokumentert
Som eksempler på nye metoder som må løftes til nasjonalt nivå, nevnte Engelstad screening, nasjonale tjenester og vesentlige endringer i forhold til dagens metode. 

Kjartan Sælendsminde

Prioriteringsverktøy?
Kjartan Sælendsminde, samfunnsøkonom og seniorrådgiver ved Helsedirektoratet, kommenterte mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten. Han tok utgangspunkt i veilederen ”Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren” og mente fire dager var for lite.
- Haster det virkelig slik å få innført nye metoder i helsevesenet at vi ikke har tid til å fremskaffe et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, spurte han retorisk. Konklusjonen var at mini-HTA kan være et steg i riktig retning, men han tilføyde at den må utvides slik at den blir i samsvar med verdigrunnlaget for prioritering i Lønning II og krav til effektiv ressursbruk i utredningsinstruksen for å kunne anbefales som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten.

I paneldebatten ble Sælendsmindes krav til samfunnsanalyse debattert.

Fra v: Helene Arentz-Hansen, Brynjar Fure, Kristian Kidholm, Kjartan Sælendsminde, Maiken Engelstad, Stig Harthug.

 - En mini-HTA må være avgrenset i tid og prosess hvis den i det hele tatt skal bli tatt i bruk i sykehusene, sa Fure.
 - Det må lages gode støttesystemer slik at ingen kliniker må bruke tre uker, sa Engelstad.
- Produsentene ser at de også har en rolle her, sa Kidholm, og siktet til en mer åpen og etterprøvbar informasjon om produktene, og kanskje også en standard for hvordan man dokumenterer. 
- Klinikerne i pilotprosjektet erfarte at det kjennes godt å vite om effekt og sikkerhet, sa Helene Arentz-Hansen, leder for pilotprosjektet og forsker ved Kunnskapssenteret.
 - Det viktige er å komme til at alle nye metoder vil gå gjennom en vurdering, avrundet ordstyrer Inger Norderhaug, forskningsleder ved Kunnskapssenteret og ivrig pådriver for prøveprosjektet.