Hopp til innhold
Nyheter - Nytt notat

Bedre samhandling i behandlingen av kronikere


Du er her: Forsiden » Nyheter 

Hvordan skal samhandling mellom de forskjellige delene av helsetjenesten organiseres til beste for kroniske pasienter? Kunnskapssenteret har laget en sammenfatning av det som finnes av dokumenterte tiltak, som en del av beslutningsgrunnlaget til den nye samhandlingsreformen. (30.12.2008)

Les hele publikasjonen: Integrated Health Care for People with Chronic Conditions

Målet med den nye reformen til Helse- og omsorgsdepartementet er å gi pasientene bedre koordinert behandling. I dag taper pasientene på at samhandlingen mellom sykehus og kommunene ikke er bra nok.

Utvikle gode systemer
-
Det viktigste spørsmålet vi arbeider med i samhandlingsreformen, er å se på hvilke økonomiske og juridiske systemer som er best egnet for å ivareta pasientens interesser, uttalte Hanssen tidligere i år. Ifølge helseministeren vil samhandlingsreformen ha preg av å være en kommunehelsetjenstereform.

I beslutningsunderlaget fra Kunnskapssenteret rettes oppmerksomheten spesielt mot samhandling i behandlingen av kronisk syke pasienter.

Mulige hindringer for samarbeid?
Årsaken til at fokuset ble rettet mot nettopp pasienter med kroniske sykdommer er at det er disse som i størst grad har behov for godt koordinerte tjenester, samt at de utgjør en viktig pasientgruppe.

- Samhandling om pasienter med kroniske sykdommer er til en viss grad illustrerende for utfordringene som hele helsetjenesten står overfor, forklarer Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret.

Mulige årsaker til samhandlingsproblemene er at sykehus og kommunale helsetjenester er atskilte med ulike administrative, finansielle og kulturelle strukturer.

Anbefaler åpen diskusjon
Basert på nasjonale og internasjonale erfaringer fremhever Kunnskapssenteret tre nivåer av reformer som er viktige å ta med i beslutningsgrunnlaget for den nye samhandlingsreformen.

Det første kan kalles  ”kobling”, som kan virke gjennom eksisterende strukturer. Videre ”koordinering”, som i hovedsak kan virke gjennom eksisterende systemer, i tillegg til nye strukturer og prosesser. Til slutt fremheves ”integrering” som er ett enkelt system med ansvar for alle tjenester og felles forvaltning.

Det finnes ingen enkelt type reform som er overbevisende og godt dokumentert. Utredningsgruppen anbefaler en åpen diskusjon hvor man ser på løsninger, en felles forståelse av målene og verdiene som bør styre reformen.

- Det foreliggende dokument kan bidra til å veilede i valget av ordninger for levering, finansiering og ledelse som best håndterer problemene i helsetjenesten, avslutter Anne Karin Lindahl.

Relaterte publikasjoner

Utskrift