Begrenset kunnskap om effekter av skolehelsetjenesten

Les hele publikasjonen: Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig forskning om effekter av skolehelsetjeneste på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Kunnskapsoppsummeringen er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet og skal brukes som grunnlag for å vurdere tiltak som kan styrke skolehelsetjenesten.

Helsefremmende tiltak
- Oversikten besvarer bare delvis om skolehelsetjeneste har effekt på unges helse og oppvekstvilkår. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert, sier forsker Kristin Thuve Dahm ved Kunnskapssenteret.   

Oppsummeringen viser at påvisning av depresjon og tidlig henvisning til psykologisk behandling kan redusere depresjon hos barn og unge. I tillegg har angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi muligens effekt for å redusere forekomst av angst, både hos skolebarn generelt og hos barn som allerede har symptomer på angst.- Vi fant også at kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon muligens kan redusere antall uønskede svangerskap, og at forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på røykestart og på røykeadferd.

Det ser også ut til at skolebaserte programmer for barn med astma gir barna mer kunnskap om sykdommen og gjør dem bedre i stand til å mestre den.

Behov for mer forskning
- Det finnes for lite forskning på dette området. Det er behov for gode studier som evaluerer om skolehelsetjenesten slik den er organisert i Norge, har effekt på unges helse og oppvekstvilkår. Vi trenger særlig norske studier om forebygging av psykiske problemer, fysisk aktivitet og forebygging av fedme, konkluderer Thuve Dahm.