Behandlingslinjer savner grunnlag i forskning

En behandlingslinje er kort fortalt en detaljert, tverrfaglig behandlingsplan som helsepersonell skal bruke overfor spesielle pasientgrupper. Behandlingslinjer understøtter implementeringen av kliniske retningslinjer og henter anbefalingene sine derfra.

I tillegg til å si hva som skal gjøres, viser behandlingslinjer:

• hvem som skal utføre de ulike oppgavene
• når oppgavene skal utføres
• hva som er det forventede resultatet

Hensikten med behandlingslinjer er å bidra til bedre kvalitet i pasientbehandling, bedre samhandling, kortere liggetid og reduserte kostnader.

I vinden
Styret i Helse Sør-Øst har bestemt at behandlingslinjer skal være satsningsområde for hele regionen. Ved alle foretak er det utnevnt prosessledere som skal lede grupper som lager behandlingslinjer. Kostnadene kan variere. I Storbritannia har de vært beregnet til rundt 400 000 kroner per behandlingslinje.

I Norge har blant annet Sykehuset Østfold og Ringerike sykehus satset på behandlingslinjer. Tradisjonen kommer fra USA, der målet særlig har vært redusert liggetid og kostnader. I Storbritannia har behandlingslinjer i større grad vært brukt for å gi bedre kvalitet på behandlingen.

Ufullstendig
Notatet fra Kunnskapssenterets viser at forskningsgrunnlaget for behandlingslinjer er ufullstendig. Et hovedproblem er at effekten av å ta i bruk behandlingslinjer varierer betydelig.

Notatet konkluderer med at behandlingslinjer noen ganger kan ha positiv effekt på kvalitet, liggetid, og kostnader. Andre ganger gir implementering manglende effekt og negative resultater.

- Vi mangler god kunnskap som kan forklare variasjonen i effekt, uttaler forskningsleder Signe Flottorp i Kunnskapssenteret.

Systematisk oversikt i juli 2008
Flottorp peker på at behandlingslinjer, i likhet med retningslinjer, må bygge på den beste tilgjengelige forskningen og ikke på ekspertanbefalinger, dersom de skal bidra til best mulig praksis.

I lys av konklusjonene, betegner notatet helseforetakenes satsning på behandlingslinjer som lite kunnskapsbasert. Forfatterne fremholder at dersom arbeidet med behandlingslinjer blir knyttet til forskning, kan dette bidra til økt kunnskap om effekten av behandlingslinjer.

En systematisk oversikt om effekten av behandlingslinjer, laget innen rammen av Cochrane-samarbeidet, er ventet i juni/juli 2008. Inntil denne oversikten foreligger, bør innføring av behandlingslinjer kobles til systematisk evaluering av effekten, heter det i notatet.

 

Kontaktperson i Kunnskapssenteret:
Forskningsleder Signe Flottorp , tlf. 99 50 43 76