Etterlyser rammeverk for utvikling av kvalitetsindikatorer

      ”En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet
        og sier noe om kvaliteten på det området som måles.”
                                                                            (Helsedirektoratet)

Økt oppmerksomhet om sikkerhet og behandlingskvalitet
Kvalitetsindikatorer er en av flere metoder som brukes for å overvåke og dokumentere kvaliteten i helsetjenesten. Det var lenge stor oppmerksomhet om sykehusenes økonomi, kostnadseffektivitet og produktivitet. I den senere tid har mål knyttet til behandlingskvaliteten og ikke minst sikkerheten i sykehusene vært kilde til økende interesse.

Utenlandske erfaringer kartlagt
Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer er forbundet med store helsepolitiske og faglige utfordringer. For å bidra til innsikt i hvordan man har forsøkt å løse dette internasjonalt, har Kunnskapssenteret oppsummert og sammenliknet viktige kjennetegn ved noen nasjonale og internasjonale system.

Av kapasitetshensyn valgte man å begrense kunnskaps-oppsummeringen til seks utvalgte kvalitetsindikatorsystem. To av disse er utviklet av OECD og Verdens helseorganisasjon, mens de øvrige er utviklet av helsemyndighetene i Canada, USA, Danmark og Sverige.

 - Til sammen utgjør disse seks indikatorsystemene en stor bredde i tilnærmingsmåter og gir et betydelig erfaringsgrunnlag for oss, sier seniorrådgiver Liv H. Rygh, som har ledet prosjektet.

Rammeverk viktig
Mens det mangler et overordnet rammeverk i Norge der både de helsepolitiske og vitenskapelige premissene er nøye fastlagt, har de fleste systemene som Kunnskapssentret nå har gjennomgått, lagt ned mye arbeid i å utvikle slike rammeverk. Der ligger de helsepolitiske føringene for hva som skal måles og de faglige kriteriene for hvordan målingene skal utføres og rapporteres.

Ambisjonsnivået er høyt for flertallet av systemene når det gjelder systematikken ved utviklingen og valideringen av indikatorsettene og ressursbruken ved innhenting av data, kvalitetssikring og IT-infrastruktur. De fleste har prioritert kvalitetsdimensjonene effekt, sikkerhet, brukerorientering og tilgjengelighet.

- Men det overrasket oss hvor vanskelig det var å finne relevant dokumentasjon for enkelte av indikatorsettene, forteller Liv Rygh.

Verdibasert
Alle systemene har såkalt store, viktige pasientgrupper som kreft- og hjertekarsykdommer høyt på sin prioriteringsliste.

- Men når noen diagnoser prioriteres høyt, innebærer det at andre grupper blir nedprioritert. Derfor er det så viktig at valgene blir gjort på et tydelig grunnlag i åpne prosesser, framholder Rygh.

Bruker eksisterende datakilder
Når indikatorer blir valgt, står relevans, vitenskapelig dokumentasjon og gjennomførbarhet sentralt.  De aller fleste systemene baserer sine indikatorer på eksisterende datakilder, som pasientadministrative system, kvalitetsregistre eller spørreundersøkelser blant pasientene.

Flertallet av systemene offentliggjør kvalitetsrapporter på nasjonalt nivå, men sammenlikninger innen regionene inngår også.

Mye kan brukes
- Selv om vår vurdering er at dokumentasjonen for indikatorsettene i systemene vi har sett på, ikke alltid er helt eksplisitt når det gjelder forskningsgrunnlaget, mener vi at det foreligger såpass mye informasjon at mange bør kunne benyttes som grunnlag for det videre arbeidet med norske indikatorer, sier Rygh.

Hvilket eller hvilke system man eventuelt bør velge som modell, vil bl.a. avhenge av primært formål og primær målgruppe for kvalitetsindikatorsystemet.

- Dette er helsepolitiske beslutninger som bør være avklart før man setter inn store ressurser på å revidere og videreutvikle det norske nasjonale indikatorsystemet, avslutter Rygh.

Kontaktperson ved Kunnskapssenteret
Seniorrådgiver Liv Rygh, tlf 90 82 54 91