Foresatte om BUP: Gode behandlere, skorter på medbestemmelse

Undersøkelsen er gjennomført høsten 2006 på oppdrag fra Helsedirektoratet. Totalt har 7 906 foresatte svart på spørsmål om erfaringer med de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.

Behandlerne skårer best
Resultatene er oppsummert i tre hovedområder: behandlere, informasjon/medbestemmelse og utbytte av behandlingen.

På en skala fra 0 til 100 der 100 er best, skårer behandlerne 75, utbytte av behandlingen 72, mens informasjon/medbestemmelse skårer 59 på de nasjonale resultatene.

Pårørende opplever blant annet at behandlerne møter barna med omtanke og omsorg. De foresatte møtes med respekt og opplever å bli tatt på alvor. De er minst fornøyd med tiden de får til samtaler og kontakt med behandlerne.

Lite informasjon
Poliklinikkene har størst forbedringspotensial innen informasjon og medbestemmelse. I alt 62 prosent svarte at de kun i noen, liten eller ingen grad ble informert om behandlingsmuligheter.

Kun halvparten av de foresatte mente de hadde innflytelse på valg av behandling eller fikk informasjon om barnets tilstand.

Best i øst
Det er små forskjeller mellom regionene. Helse Øst skåret signifikant bedre enn gjennomsnittet på spørsmål om behandlere og informasjon/medbestemmelse. Helse Midt-Norge skåret signifikant dårligere enn gjennomsnittet på spørsmål om behandlere.

Mellom helseforetakene er det kun små og få signifikante forskjeller.

Innen alle hovedområdene var det store forskjeller i resultatet mellom de ulike poliklinikkene. Størst variasjon var det i tilfredshet med informasjon og medbestemmelse, hvor beste gjennomsnitt var 68 og dårligste var 48.

Nyttig sammenlikning
Dette er første gang det er gjennomført en undersøkelse som omfatter alle de 86 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Norge.

Undersøkelsen kan brukes til kvalitetsforbedring av virksomhetene og gir styringsinformasjon på ulike nivåer. Den kan også brukes som grunnlag for Fritt Sykehusvalg.

- Den gir også ansatte ved poliklinikkene mulighet for å se egne resultater i en større sammenheng, og tydelig vise områder hvor man gjør det dårlig eller bra, sier forsker Kari Aanjesen Dahle.

- Brukererfaringer er én av flere kilder for måling av kvalitet i helsetjenesten, minner Dahle om. – Når man skal tolke resultatene, er det viktig å ta annen informasjon om poliklinikkene med i betraktningen, som for eksempel kliniske resultatmål og produktivitetstall, sier hun.

Svarprosenten er 46. Dahle forklarer at det er tatt omfattende grep for å sikre representativiteten.

- Samlet sett er representativiteten tilfredsstillende, konkluderer hun.

Tre rapporter
Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, og er publisert i tre rapporter fra Kunnskapssenteret, se høyremeny.

Undersøkelsen er publisert som en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening .

Kontaktperson ved Kunnskapssenteret:
Forsker Kari Aanjesen Dahle, tlf 97 02 85 41