Foreslår pilotprosjekt for utvikling av kvalitetsindikatorer

Rapporten understreker betydningen av at arbeidet med kvalitetsindikatorer er forankret i de kliniske fagmiljøene og i fagmiljøer med kompetanse innen kvalitetsindikatorfeltet.

Man bør ta utgangspunkt i internasjonalt anerkjent metodikk, og dra nytte av kunnskapsgrunnlaget som andre land og organisasjoner har lagt til grunn for utvelgelse av indikatorer for ulike sykdomsområder, anbefaler Kunnskapssenteret.

Mål på kvalitet
Kvalitetsindikatorer kan defineres som et indirekte mål på kvalitet, og er en av flere metoder som benyttes for å overvåke og dokumentere kvaliteten i helsetjenesten.

De er blant annet en viktig informasjonskilde for pasienter og helsepersonell for å vurdere kvalitetsforskjeller mellom sykehus.

Modellbasert utredning
Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjennomført en modellbasert utredning av om gyldige og pålitelige nasjonale kvalitetsindikatorer kan utvikles med data fra medisinske kvalitetsregistre.

Utredningen er tenkt å fungere som modell for hvordan kvalitetsindikatorer bør utvikles med data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

I Norge er det ca. 30 landsdekkende medisinske kvalitetsregistre, innen et bredt spekter av sykdomsgrupper og diagnoser. Målet for registrene er kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av helsetjenestene.

Kunnskapssenteret valgte diabetesområdet som eksempel, og vurderte indikatorer utviklet eller foreslått av OECD, Nordisk Ministerråd, Verdens helseorganisasjon, Danmark, Sverige og Den norske legeforening.

Utilstrekkelig datagrunnlag
- Ut fra forskningsbasert kunnskap som disse organisasjonene og landene har lagt til grunn, samt norske og internasjonale kliniske retningslinjer, synes diabetesindikatorene å være relevante og vitenskapelig begrunnet, kommenterer seniorrådgiver Liv Rygh i Kunnskapssenteret.

- Men de norske diabetesregistrene vil tidligst ha et tilstrekkelig datagrunnlag i 2009, legger hun til.

Hun mener at datagrunnlaget til de fleste medisinske kvalitetsregistrene slik de er i dag, ikke er tilstrekkelig for beregning av pålitelige og gyldige indikatorer. Årsaken er delvis dårlig dekningsgrad og datakompletthet.

- Dette vil trolig bedres i årene fremover fordi Norsk pasientregister er blitt personentydig, og kan brukes til kvalitetssikring av kvalitetsregistrenes datagrunnlag, sier hun

Pilot mens vi venter
Inntil det foreligger kvalitetssikrede datasett, anbefaler forskerne at det blir startet et arbeid med utvikling og testing av nye kvalitetsindikatorer ved å gjennomføre teoretiske modellberegninger.

- I tillegg anbefaler vi å starte et pilotprosjekt basert på innhenting av rutinedata fra sykehusenes pasientadministrative system og laboratoriesystem, og koble dette med relevante offentlige registre.

- En slik fremgangsmåte kan fremskaffe informasjon om behandling og resultater i et pasientforløp over en definert tidsperiode. Datasettet vil fungere som et relevant datagrunnlag for utvikling og testing av nye indikatorer på diabetesområdet, og fungere som modell for andre sykdomsområder, mener Rygh.