HPV: Moralske utfordringer bør være del av beslutningsgrunnlaget

Les hele publikasjonen: Vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Etiske aspekter ved innføring av profylaktiske HPV-vaksiner

Moralske spørsmål
Rapporten er laget på oppdrag for Helsedirektoratet, og bygger på en metode som belyser moralske spørsmål (se spalten til høyre) når nye helsetiltak skal vurderes. Metoden belyser argumenter som er viktige for de involverte i beslutningsprosessen, men gir ikke konkrete svar.

Spørsmålene dreier seg om usikkerhet knyttet til langtidsvirkningen av vaksinen, hva man ønsker å oppnå og hvor viktig det er, utfordringer knyttet til selvbestemmelsesretten, utfordringer knyttet til selve innføringen av vaksinen og konsekvenser av en eventuell innføring.

Usikkerhet og aktsomhet
Spørsmålene som blir diskutert viser at HPV-vaksinasjon preges av usikkerhet og krav til aktsomhet. Her er noen eksempler fra rapporten:

• HPV16/18-vaksine reduserer forekomsten av celleforandringer som kan redusere antall tilfeller av livmorhalskreft. Vaksinen har potensielt betydelig fremtidig gevinst, men har usikker effekt på overlevelse og livskvalitet og er ressurskrevende
  
• Vaksinen er en intervensjon overfor friske mennesker, noe som påkaller spesiell aktsomhet, særlig når kunnskap om virkninger og bivirkninger er usikre. Utfordringen ligger i å vurdere usikker fremtidig potensiell virkning (helsegevinst versus bivirkninger) i et samfunnsperspektiv og på individnivå
  
• Å gi riktig og god informasjon i forbindelse med HPV16/18-vaksine er særdeles viktig og vanskelig, og utfordrer retten til selvbestemmelse dersom de det gjelder ikke forstår innhold og omfang av vaksinasjonen. Det er vesentlig at informasjonen om HPV-vaksine er offentlig tilgjengelig
  
• HPV16/18-vaksine av barn reiser grunnleggende spørsmål om samtykke. Noen av disse kan unngås ved å vente med vaksine til 16 år.

- Dette er viktige spørsmål som må diskuteres og som bør komme fram i den offentlige begrunnelsen for å innføre eller ikke innføre HPV-vaksine, sier forsker Bjørn Hofmann ved Kunnskapssenteret som har skrevet rapporten.