Har forberedt effektmåling av pasientsikkerhetskampanjen

Les hele publikasjonen: Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i 2011: nullpunktsmåling med basis i GallupPanelet

Begrenset verdi
- Denne første undersøkelsen har begrenset verdi i seg selv; den er gjort for å kunne se utviklingen over tid i hvordan befolkningen oppfatter sikkerheten i helsetjenesten, sier avdelingsdirektør Geir Bukholm  ved Kunnskapssenteret, initiativtaker til undersøkelsen og leder for Nasjonal enhet for pasientsikkerhet.

Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ble lansert i slutten av januar i år. Feltarbeidet for denne utgangsmålingen kom i gang i slutten av mars. Planen er å gjenta undersøkelsen hvert år i kampanjeperioden for å måle om det skjer endringer i hvordan befolkningen erfarer og ser på pasientsikkerhet i helsetjenesten.

Spørreskjemaet som er brukt, stammer fra en undersøkelse gjennomført i EU i 2009. Imidlertid kan resultatene ikke sammenliknes direkte med 2009-tallene fra EU-landene. Der gjorde man vesentlige og kostbare grep for å sikre representative tall for hvert land. I Norge har man i stedet valgt en rimeligere løsning med et panel som blir spurt én gang i året. Ved årlige gjentakelser kan man fange opp endringer som vil kunne være generaliserbare, men årets undersøkelse alene kan altså ikke brukes som grunnlag for å generalisere til befolkningen.

- Vi må se dette i sammenheng med de øvrige målingene som skal skje i forbindelse med kampanjen, sier Bukholm. Han viser til den rapporteringen som skjer i primærhelsetjenesten og sykehusene på pasientsikkerhetskampanjens innsatsområder, til de årlige kvalitetsindikatorene på den nye helseportalen og til generell evaluering ved slutten av kampanjen.

Utbredt tillit 
Svarerne i panelet mener stort sett at norske helsetjenester har god kvalitet. Det er også en stor prosentandel som har tillit til at pasienter ikke skades i møtet med helsetjenesten, men rundt hver fjerde mener skadelige hendelser er ”ganske sannsynlig”.

Nesten 40 prosent rapporterer at de selv eller et familiemedlem har opplevd en skadelig hendelse i helsetjenesten.

Økonomisk erstatning, formell innrømmelse og forklaring av årsakene er etter svarernes mening de vanligste rettighetene man har til oppreisning ved skadelige hendelser i helsetjenesten. De viktigste kildene til informasjon om skadelige hendelser er for svarerne aviser, blader, TV, Internett og offentlig statistikk.

Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup og samfinansiert av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet og Forbrukerrådet.