Helse for alle – drømmen fra Alma Ata 30 år etter i The Lancet

Hvordan sikre primærhelsetjenester for alle?
I anledning av at det er 30 år siden Alma Ata-erklæringen utgir The Lancet et spesialnummer som er viet erklæringen. 12. september 1978 stilte 134 WHO-medlemsland seg bak målet om ”Health for all by 2000.” Denne erklæringen, med en visjon om en sterk primærhelsetjeneste, er like aktuell i dag.

SUPPORT – prosjektet, som er ledet av ansatte ved Kunnskapssenteret, har oppsummert forskning om hvordan flere kan få primærhelsetjenester i lav- og middelinntektsland.

Hva har vi lært de siste 30 år?
Hovedbudskapet fra forfatternes oversikt av oversikter om måter å levere primærhelsetjenester i lav- og middelinntektsland land er:

• Overføring av oppgaver fra leger til sykepleiere og fra annet helsepersonell til legfolk er et effektivt tiltak
  
• Økonomisk insentiver kan brukes for å forandre atferden til helsepersonell og pasienter, men de kan også ha uønskede effekter
  
• Egenandeler reduserer bruken av både essensielle og ikke-essensielle helsetjenester og legemidler. Men hvis egenandeler fjernes, må andre typer finansiering sikre at personellet får ordentlig betalt
  
• Selv om mange såkalte vertikale programmer kan føre til ineffektive, dupliserte og fragmenterte helsetjenester, finnes det lite evaluering av hvordan primærhelsetjenester kan integreres på en god måte
  
• Kvalitetsforbedringstiltak kan ha en viktig, men begrenset effekt på kvaliteten av primærhelsetjenester

 

Forfatternes hovedkonkusjon er at tiltak for å forbedre adgang til helsetjenester bør evalueres når de settes i gang. Alternativet er at vi kommer til å være like usikre om hvordan vi kan oppnå Alma Ata-erklæringens mål om helse for alle om 30 år som vi er nå.

Fullstendig artikkel i The Lancet, bruk lenken til høyre (kun fra Norge).