Hjemlig preg er bra for mennesker med demens

Les hele publikasjonen: Botilbud til mennesker med demens

Forsker Brynjar Landmark understreker at resultatene i rapporten må tolkes med forsiktighet fordi studiene har metodiske begrensninger.

Mindre uro, bedre trivsel
Dokumentasjonen taler for at boligstørrelse og grad av institusjonspreg er generelle trekk som påvirker orienteringsevne, adferdsforstyrrelser, trivsel og velvære hos mennesker med demens.

- Enkel arkitektonisk utforming fremmer rom- og stedsans. Mennesker med demens har lettere for å orientere seg i oversiktlige bygg, sier forsker Brynjar Landmark ved Kunnskapssenteret.

– Korte korridorer og få beslutningspunkter har betydning for dementes autonomi og for fremkommelighet. Beboerne viste mer trivsel og sosial samhandling i lokaler med hjemlig preg og egne rom hvor det var plass til personlige eiendeler. Skilting viste seg å være til liten hjelp, avhengig av grad av demens, fortsetter han.

Dokumentasjonen gir blant annet belegg for at det kan være hensiktsmessig å kamuflere utgangsdører for mennesker som går seg bort og ikke finner veien tilbake.

– For dem som vandrer, er det en fordel med tydelige destinasjoner i korridorer og unngå soverom i ”blindgater”. Visuell modifisering kan omdirigere vandrere til trygge områder, sier Landmark.

Omgivelser påvirker
Forskeren peker på at omgivelsene påvirker.

– Sanseinntrykk som mye støy og varme kan gi uro, stress eller katastrofereaksjoner hos mennesker med demens. Stimuli kan kontrolleres med moderat nivå på lyder, aktiviteter og musikk. Sterkere lysnivå har en beskjeden effekt på søvnforstyrrelser og urolig adferd, forklarer Landmark.

Taler for segregering
Demens er en samlebetegnelse på en rekke sykdommer som varig nedsetter mental kapasitet. I 2008 var det ca. 68 000 mennesker med demens i Norge. Det er forventet at antallet vil fordobles i løpet av 30 år, med raskest stigning fra 2020.

Nesten 80 prosent av sykehjemsbeboere i Norge har en demenslidelse, men mange sykehjem er ikke bygget eller tilrettelagt for mennesker med demens. 

- Sykehjemsbeboere uten kognitiv svikt blir negativt påvirket av å dele rom med mennesker med demens. Dette taler for segregering, mener Landmark.

Styrket kunnskapsgrunnlag
Kunnskapsoppsummeringen inkluderer 106 studier fra åtte systematiske oversikter og 11 primærstudier av nyere dato.

Den er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet og inngår i et utredningsarbeid som regjeringen iverksatte i 2008 for å skaffe et sterkere kunnskapsgrunnla knyttet til utforming av bolig- og institusjonstilbud.

Hensikten er å målrette og tilpasse det kommunale omsorgstilbudet bedre til personer med demens.