Hvor er kunnskapshullene?

Les hele publikasjonen: Informasjon om forskningsbehov fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter i 2010

Kunnskapssenteret har sluttført den årlige gjennomgangen av forskningsanbefalingene i fjorårets systematiske oversikter og metodevurderinger, såkalte HTA-rapporter.

– Våre anbefalinger om videre forskning representerer på ingen måte alle helsefaglige forskningsbehov i Norge, men omfatter de forskningsspørsmålene som vi jobbet oss gjennom i løpet av fjoråret, forteller forskningsleder Inger Natvig Norderhaug.

Når Kunnskapssenteret konkluderer med at det ikke finnes pålitelig forskning for å støtte beslutninger i helsetjenesten, betyr det at kunnskapsgrunnlaget for disse beslutningene er spinkelt.

Mangler kunnskap om forebygging
Årets rapport framhever igjen det store behovet for mer kunnskap om effektene av de tiltakene som er i omløp. Rapporten etterlyser blant annet norske studier på hvordan skolehelsetjenesten kan bidra i forebyggende arbeid for barn og unge.

På ett punkt sier imidlertid rapporten at kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og det gjelder legemidler til røykeslutt. Her er det vist at nikotinerstatningsterapi er kostnadseffektivt, og at det er lite sannsynlig at videre forskning vil endre dette.

2010 i et nøtteskall
Kunnskapssenteret publiserte i fjor 29 systematiske oversikter og HTA-rapporter. Blant disse var det åtte som kunne konkludere på alle spørsmålene fra oppdragsgiver. For halvparten ga forskningen grunnlag for å konkludere på noen av de spørsmålene oppdragsgiver stilte, men ikke alle. I åtte publikasjoner måtte en melde pass med hensyn til å kunne gi fullgode svar på spørsmålene som ble reist.

Når 28 av de 29 publikasjonene anbefaler videre forskning, er det enten som forslag til å starte nye kliniske studier eller som forslag til å gjennomføre nye systematiske oversikter.

– Selv om oppdragsgivere kan bli skuffet når vi ikke finner forskning som kan støtte deres beslutninger, er det et viktig funn som vi må kommunisere til dem som vurderer og finansierer forskningsprosjekter. Rapporten om forskningsbehov er viktig dersom vi skal nå målet om en kunnskapsbasert helsetjeneste slik Helse- og omsorgsdepartementet legger opp til i sin forskningsstrategi, sier Norderhaug.

Lykkes innimellom
Hensikten med å identifisere og påpeke kunnskapshull er å få forskermiljøene til å følge opp tråden med solid forskning på de etterlyste områdene. Og innimellom lykkes man: Kunnskapssenteret anbefalte eksempelvis at det burde gjennomføres en studie som sammenliknet to aktuelle screeningsmetoder for tykktarmkreft. En slik sammenliknende studie er nå under planlegging.

Mange kan melde
– Langt flere enn Kunnskapssenteret kan identifisere denne typen forskningsbehov. Ved utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, for eksempel, vil områder med manglende eller svakt kunnskapsgrunnlag identifiseres, sier Norderhaug.

– Pasienter, helsepersonell, forskere og beslutningstakere sitter garantert på mye nyttig informasjon, men Norge mangler et system for å samle og systematisere denne informasjonen. Dette er vesentlig for å få praksisnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning som beslutningstakere i Norge trenger. Vi mener at det er store gevinster å hente gjennom en enhetlig og lett tilgjengelig oversikt over forskningsbehov, avslutter Norderhaug.