Immunmodulerende behandling med IVIG gir effekt på noen nevrologiske sykdommer

Immunmodulerende behandling med IVIG er en behandling bestående av immunglobuliner (antistoffer) fremstilt fra friske blodgivere som skal kunne påvirke kroppens immunforsvar overfor forskjellige sykdommer.

Hensikten med behandlingen er å motvirke skadelige immunologiske reaksjoner og betennelsesreaksjoner ved nevrologiske sykdommer og andre tilstander hos personer med et normalt immunforsvar.

Hos barn med Kawasakis sykdom gir behandlingen redusert risiko for avvik i kransarteriene de første 30 dagene, men har ingen effekt etter dette. Behandlingen reduserer graden av funksjonshemming ved kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP). I tillegg har behandlingen tilsvarende effekt som den mer etablerte behandlingsformen plasmaferese ved Guillain-Barrè syndrom (GBS).

Kostbar behandling
Divisjon for spesialisthelsetjeneste i Helsedirektoratets gav Kunnskapssenteret i oppdrag å levere et kunnskapssgrunnlag for bruk av immunmodulerende behandling med IVIG. 

IVIG er en kostbar behandling med begrenset tilgjengelighet fordi preparatet fremstilles av plasma fra blodgivere. De siste årene har bruken av IVIG vært i sterk vekst ved norske sykehus.

- Derfor er det viktig å dokumentere for hvilke sykdommer behandling har effekt og når dokumentasjonen er mangelfull, opplyser Marianne Klemp Gjertsen, forskningsleder og prosjektansvarlig for rapporten ved Kunnskapssenteret.

Mangelfull dokumentasjon
Forskerne søkte etter oversikter som evaluerte effekter av IVIG i de internasjonale databasene Cochrane Library og Centre for Review and Dissemination Database.

Litteratursøket identifiserte 254 unike referanser. Av disse tilfredsstilte 11 systematiske oversikter inklusjonskriteriene. Samtlige hadde høy metodisk kvalitet.

Rapporten konkluderer med at dokumentasjonen er mangelfull for de fleste sykdommene immunmodulerende behandling med IVIG brukes på i dag. Det er derfor behov for mer forskning. 

 

---

Sykdommene som er omtalt

• Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP)
• Guillain-Barré syndrom (GBS)
• Kawasakis sykdom
• Myasthenia gravis (MG)
• Multippel sklerose (MS)
• Revmatoid artritt
• Systemisk lupus erythematosus
• Sepsis
• Myokarditt (Hjertemuskelbetennelse)
• Dermatomyositt
• Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP)