Kan skoleprogram påvirke kunnskap om psykisk helse hos ungdom?

De viktigste funnene fra kartleggingen er:

- Selvmordsforebyggende skoleprogram kan øke kunnskap om selvmord og gi kunnskap om hvor man skal søke hjelp. 
 
- Det er behov for gode enkeltstudier som vurderer om skolebaserte programmer øker kunnskapen om og bedrer holdninger til psykisk helse hos ungdom.

- Kunnskapsgrunnlaget er for svakt til at vi kan avgjøre om skolebaserte programmer forebygger depresjon hos ungdom, og om selvmordsforebyggende skoleprogram virker negativt på gutter.

Funnene er basert på to metodevurderinger, såkalte HTA-rapporter (Health Technology Assessment), og to systematiske oversikter over studier som tar opp disse problemstillingene. Alle de fire oversiktene er metodisk gode, men baserer seg på enkeltstudier av varierende metodisk kvalitet. Dette medfører at vi har vært forsiktige i tolkningen av resultater.

Bakgrunn
Undersøkelser viser at omkring ti prosent av unge i Norge har så store psykiske problemer at de trenger profesjonell hjelp. Hvis vi tar med mindre alvorlige tilfeller, er forekomsten av psykiske plager og lidelser det dobbelte. Omkring tre av fire personer kjenner noen godt som har hatt psykiske lidelser i løpet av de siste tre årene. Forskning viser at folk mangler kunnskap om hva psykiske lidelser er.

I Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) er et av målene å øke befolkningens kunnskap om psykisk helse for å forebygge sykdom, fremme kunnskap og redusere fordommer. Sosial- og helsedirektoratet har testet ut noen programmer utviklet for å fremme kunnskap om og holdninger til psykisk helse i skolen. Direktoratet bad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å kartlegge kunnskapsgrunnlaget for tilsvarende program i andre land, før disse undervisningsoppleggene tas i bruk i større skala.