Krav til kontrollert studiedesign for forebyggende tiltak

Les hele publikasjonen: Kriterier for å vurdere effekten av forebyggende tiltak

- Vi har kartlagt hvilke kriterier for studiedesign som brukes av nasjonale og internasjonale miljøer for å inkludere studier i systematiske oversikter om effekter av forebyggende og helsefremmende tiltak, forteller prosjektleder Eva Denison ved Kunnskapssenteret. - Vi har også sett på om studiekvalitet er kritisk vurdert og om kvaliteten på dokumentasjonen er gradert.  

Kontrollert design og sjekklister

Resultatene viser at forskningsmiljøene i høy grad stiller krav om kontrollerte studiedesign for inklusjon av primærstudier og at de bruker publiserte sjekklister eller instrumenter for å vurdere kvaliteten på primærstudiene.

Resultatene viser også at det finnes overraskende mange internasjonale miljøer som oppsummerer forskning om effekt av forebyggende og helsefremmede tiltak i systematiske oversikter.

- Vi identifiserte over 600 systematiske oversikter publisert de seneste seks årene innen områder som tobakk og alkohol, fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og seksuell helse, sier Denison. 

Relevant for norske forhold

Når samhandlingsreformen trer i kraft i 2012 får kommunene ansvar for å drive mer målrettet forebygging. Ideelt sett skal kvalitativt gode systematiske oversikter om effekter av tiltak ligge til grunn for beslutninger om å iverksette tiltak. Det er imidlertid ikke alltid mulig å designe gode studier for å evaluere effekter av forebyggende og helsefremmende tiltak. I tillegg er det variasjon og til dels uenighet om hvilke studiedesign som skal inkluderes i systematiske oversikter. 

- Mange av de inkluderte systematiske oversiktene vi fant vurderte effekter av tiltak innenfor folkehelseområder som er relevante i Norge. - Vi mener det er grunn til å anta at mange resultater og tiltak er overførbare til norske forhold dersom tiltaket tilpasses den aktuelle populasjonen og settingen, avslutter Denison.