Noen kosttilskudd har muligens gunstig effekt ved schizofreni

Les hele publikasjonen Effects of vitamins, fatty acids, minerals and other dietary supplements on schizophrenic symptoms in people with schizophrenia (norsk sammendrag)

Schizofreni er en alvorlig mental lidelse. Forløpet kan være kronisk, men det er også mulig med delvis eller fullstendig bedring. Den vanligste behandlingsmetoden er antipsykotiske medikamenter.

Noen ganger er vitaminer, mineraler, fettsyrer og andre kosttilskudd brukt som tilleggsbehandling. Det er imidlertid stor vitenskapelig uenighet om betydningen av å bruke slike kosttilskudd.  Forskere ved Kunnskapssenteret har derfor gjennomgått forskningen på effekt av tilskudd av vitaminer, fettsyrer og andre kosttilskudd gitt til pasienter diagnostisert med schizofreni.

Få og små studier
Forskerne søkte etter randomiserte kontrollerte studier i de store internasjonale forskningsdatabasene. De endte opp med bare 33 små studier, publisert mellom 1957 og 2008.

Studiene gjaldt vitaminene B, C og E, dessuten fettsyrene omega-3 og 6 og tilskuddene mianserin og benzopyron. Ingen studier om mineraler oppfylte kravene som var satt for å komme med i oppsummeringen.

Lav til svært lav kvalitet
Forskerne vurderte dokumentasjonen for alle de 33 studiene til å ha lav eller svært lav kvalitet.

Det er dermed ikke grunnlag for å trekke sterke konklusjoner. Den forsiktige formuleringen er at vitamin C og omega-3-fettsyren EPA muligens har en gunstig effekt på schizofrenisymptomer. Sterkere kan de ikke konkludere når dokumentasjonen er av lav kvalitet. 

Forskerne konkluderer videre med at vitamin B6 og omega-3-fettsyren DHA muligens ikke har effekt på schizofrenisymptomer, og igjen skyldes det forsiktige utsagnet at dokumentasjonen har lav kvalitet.

Når det gjelder effekten av omega-6-fettsyren GLA og vitamin E på schizofrenisymptomer er forskerne usikre fordi dokumentasjonen har svært lav kvalitet.

Vanskelig å oppnå stor forbedring
Pasientene i de fleste studiene hadde få symptomer på schizofreni fordi de samtidig gikk på antipsykotiske medisiner. Da blir det vanskelig å oppnå stor forbedring med kosttilskudd, forklarer forskerne. 

- Dette kan ha ført til at effekten av kosttilskudd blir undervurdert, sier Geir Smedslund, seniorforsker ved Kunnskapssenteret og leder for prosjektet.

Individuell langtidsbehandling
Smedslund poengterer at den retningen innen medisinen som tok i bruk kosttilskudd i behandlingen, såkalt ortomolekylær medisin, framholder at det kan være nødvendig med svært store doser over lang tid og tilpasset individuelt for å oppnå ønsket effekt.

- Effektene av ortomolekylær medisin har ikke blitt undersøkt på en vitenskapelig måte, sier Smedslund. - Ingen har undersøkt effekten av å gi megadoser av en kombinasjon av ulike stoffer over lang tid basert på en vurdering av det enkelte individs behov. Det eneste som har blitt undersøkt, er effekter av å gi den samme dosen av ett eller noen få kosttilskudd til alle pasienter, og over et kort tidsrom. Dette vil si at vi ikke kan svare oppdragsgiver på om ortomolekylær behandling virker på schizofrenisymptomer.

Manglende dokumentasjon på effekt er ikke det samme som dokumentasjon på manglende effekt. Rapporten etterlyser store, randomiserte, blindete, placebo-kontrollerte studier som følger standardkriteriene for rapportering av studier. Studiene bør følge anbefalingene fra tilhengerne av ortomolekylær medisin om at kosttilskuddene bør gis i individuelle sammensetninger og doser. Behandlingstiden bør også være individuelt tilpasset den enkelte, konkluderer rapporten.

Oppdraget ble gitt av Helsedirektoratet. Rapporten er den siste i en serie publikasjoner om effekter av kosttilskudd ved ulike psykiske lidelser. Se lenker i høyre marg til de øvrige publikasjonene.