Norge skårer dårligere enn snittet på pasientsikkerhet

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen 2010: Resultater fra en komparativ befolkningsundersøkelse i 11 land

Et  hovedfunn i rapporten er at pasientsikkerheten slik pasientene opplever den, er dårligere i Norge enn snittet for alle de ti andre landene som er med i undersøkelsen. 

Flere har opplevd feil medisin, feil dose, feil behandling
Omtrent 8 prosent av det norske utvalget oppgir å ha fått feil medisin eller feil dose de siste to årene, og 11 prosent oppgir at de har blitt utsatt for en feil i medisinsk behandling eller pleie.

Tilsvarende gjennomsnittstall for de andre landene er 5 og 7 prosent.

Omtrent 16 prosent av utvalget i Norge har opplevd minst én av disse feilene: å ha fått feil medisin eller feil dose og feil i medisinsk behandling eller pleie, mot 10 prosent for snittet av de andre landene. 

Forsinket beskjed om prøveresultater 
Undersøkelsen tyder på at nordmenn oftere har tatt blodprøver, røntgenundersøkelser eller andre medisinske undersøkelser i løpet av de siste to årene. I Norge rapporterer 9 prosent at de har opplevd forsinket beskjed om unormale prøveresultater, mot gjenomsnittlig 5 prosent for de europeiske deltakerlandene.

Også når det gjelder oppfølging ved å informere pasienten om resultatet av disse prøvene, kommer Norge dårligere ut. For eksempel svarer 53 prosent at de alltid og 16 prosent at de ofte ble fulgt opp i Norge, mot 77 prosent alltid og 11 prosent ofte i USA.

De fleste feilene skjer utenfor sykehus
Undersøkelsen viser at de fleste feilene med forsinket beskjed om unormale prøveresultater eller feilaktig resultat skjer i sammenhenger utenfor sykehus. I Norge svarer 83 prosent at den siste feilen ikke skjedde ved sykehuset.

Resultatet er signifikant forskjellig fra Sverige der 91 prosent svarer at det ikke skjedde mens de var innlagt i sykehus.

Medisinoppfølging svakere hos norske allmennleger
Norge har dårligere resultater enn snittet for de andre landene når det gjelder medisinoppfølging ved pasientenes faste legekontor. Langt mindre andeler i Norge rapporterer at fastlegekontoret har:

- gjennomgått medisinlisten sammen med pasienten
- forklart mulige bivirkninger av medisinene
- gitt pasientene en liste over de reseptbelagte medisinene deres

Det er ikke grunnlag for å knytte sammen disse svakhetene ved medisinoppfølgingen med de pasientrapporterte medisinfeilene i undersøkelsen. Men både medisinrutiner ved fastlegekontorene og pasientrapporterte medisinfeil synes å være forbedringsområder i Norge, heter det i rapporten.

- Vi er ikke kjent med andre undersøkelser i Norge som har stilt de samme spørsmålene som Commonwealth Fund-undersøkelsen, sier Geir Bukholm, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret. - Vi har derfor ikke et sammenlikningsgrunnlag for resultatene for Norge på dette området. Men kombinasjonen av god datakvalitet i det norske materialet og dårlige resultater relativt sett indikerer at pasientopplevd pasientsikkerhet er et forbedringsområde i Norge, konkluderer Bukholm.

Pasientsikkerhetskampanje i 2011
En norsk pasientsikkerhetskampanje er under planlegging og vil starte i januar 2011. Kampanjen vil være et viktig tiltak for å møte utfordringene som denne undersøkelsen har avdekket.

- Innsatsområdene i kampanjen er reduksjon av legemiddelskader og infeksjoner påført av helsetjenesten. I tillegg arbeider vi med å konkretisere tiltak innen to andre innsatsområder, hjerneslag og psykisk helse, opplyser sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger.

Les mer om kampanjen på sekretariatets nettsider

Om Commonwealth Fund
Det er den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund (se tekstboks) som står bak undersøkelsen. Stiftelsen gjennomfører internasjonale sammenliknende undersøkelser av helsetjenesten hvert år. Temaer og intervjupersoner varierer, og i 2010 er det et representativt utvalg av den voksne befolkningen som er spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer.

Les flere resultater fra undersøkelsen