Nyttig test for livmorhalskreft

Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen blant kvinner på verdensbasis og utgjør ca. ti prosent av all kreft hos kvinner.

Virusinfeksjon
Livmorhalskreft er først og fremst et resultat av vedvarende infeksjon med høyrisikotyper av humant papillomavirus (HPV). Over 95 prosent av dem som har livmorhalskreft, er HPV-positive.

I dag oppdages forstadier til livmorhalskreft ved analyse av celleprøver (cytologi). Men siden humant papillomavirus er så sterkt assosiert med livmorhalskreft, har testing for HPV vært foreslått til å velge ut pasienter for videre diagnose av mulige forstadier til livmorhalskreft eller kreft i tidlig stadium.

Sosial- og helsedirektoratet har derfor bedt Kunnskapssenteret om å vurdere HPV-testers egenskaper sammenliknet med cytologi til å diagnostisere forstadier til livmorhalskreft.

Må skille godt mellom friske og syke
En test som skal anvendes i et masseundersøkelsesprogram (screeningsprogram) må skille godt mellom friske og syke:

- Høy spesifisitet er en viktig testegenskap for å unngå at friske feilaktig blir diagnostisert som syke.
- Høy sensitivitet er en viktig testegenskap for å unngå at syke feilaktig blir diagnostisert som friske.

Hovedfunnene er at HPV DNA-testing har lavere spesifisitet og høyere sensitivitet enn cytologi til å påvise forstadier til livmorhalskreft både når det gjelder primærscreening og sekundærscreening.

HPV DNA-testen er ikke like godt egnet i primærscreening
- Vår konklusjon er at HPV DNA-tester ikke skiller tilstrekkelig mellom syke og friske, sier forsker Ingvil Sæterdal. Det er særlig den høyere andelen falske positive som gjør at dagens tester ikke er egnet til primærscreening.

I sekundærscreening blir situasjonen annerledes fordi man da tester personer som allerede har fått påvist unormale celler i livmorhalsen.

- Ved sekundærscreening er formålet å fange opp flest mulig behandlingstrengende forstadier gjennom utvidet diagnostikk med kolposkopi og biopsi. Selv om HPV DNA-testen også i en sekundærscreeningssituasjon har lavere spesifisitet, vil konsekvensene av en høyere andel av falske positive måtte veies opp mot høyere sensitivitet, sier Sæterdal.

Kontaktperson
Forsker Ingvil Sæterdal , tlf 97 08 77 31