|
|
|
|
|
|
Omstridte tvangsmetoder – ingen dokumentert effekt
Mekaniske tvangsmidler brukes overfor barn og unge i psykisk helsevern for å hindre at de skader seg selv eller andre. Men det foreligger ikke dokumentasjon av effekter og skadevirkninger for slike tiltak. (10.11.2005)
Det konstaterer Kunnskapssenteret som har gjennomgått forskningslitteraturen på området. Forbudet mot bruk av belter, remmer og spesialklær (mekaniske tvangsmidler) i psykisk helsevern for barn og ungdom vurderes opphevet av Helse- og omsorgsdepartmentet.
Omstridte metoder
Bruk av mekaniske tvangsmidler er en vanlig metode for å hindre at pasienter i psykisk helsevern skader seg selv eller andre. Andre framgangsmåter er isolering, fastholding og tvangsmedisinering av pasienten. Metodene er omstridte og krever at etiske hensyn veies mot behovet for å kunne forhindre at personer med truende eller voldelig atferd forvolder alvorlig skade.
Ifølge Sosial- og helsedirektoratet har forbudet mot bruk av mekaniske tvangsmidler ført til økning i bruk av fastholding, som kan oppleves som et større inngrep, særlig for barn som har vært utsatt for fysiske overgrep.
I forbindelse med Sosial- og helsedirektoratets arbeid med å innhente erfaringer og synspunkter på disse spørsmålene har Kunnskapssenteret påtatt seg å levere en kunnskapsoppsummering som svarer på spørsmålet: Finnes studier som har sett på effekt av mekaniske tvangsmidler?
-
Bruk av mekaniske tvangsmidler overfor barn og ungdom i psykisk helsevern
( Notat − hasteoppdrag 2005 )
