Pasientsikkerhet – kunnskap eller kampanje?

Det viser en rapport fra Kunnskapssenteret hvor man har lett etter dokumentasjon og drøftet relevansen av kampanjen for norske sykehus. 

Kampanjen tok mål av seg å spare 100 000 liv i amerikanske sykehus i løpet av 18 måneder, og ble avsluttet i 2006.

Varierende dokumentasjon
- Vi søkte etter studier i internasjonale databaser og vurderte disse. Det viser seg at det varierer hvor god dokumentasjon det finnes for tiltakene kampanjen fokuserer på, sier prosjektleder Unni Krogstad.

Det er generelt sett bedre dokumentasjon på intervensjoner av medikamentell art og mer usikkert kunnskapsgrunnlag for områder av organisatorisk, kompetanserelatert eller administrativ art.

Kampanjen ble gjennomført av det amerikanske instituttet for forbedring av helsetjenester (American Institute for Improvement) og hadde følgende seks satsingsområder:

• Etablere ’Rapid response team’ (ekspertgruppe som tilkalles ved forverret tilstand hos pasienter)
• Gjennomføre evidensbaserte behandlingstiltak for alle hjerteinfarktpasienter
• Forebygge legemiddelrelaterte pasientskader
• Forebygge postoperative sårinfeksjoner
• Forebygge respiratorassosierte lungebetennelse
• Forebygge alvorlige infeksjoner i forbindelse med sentralt venekateter

Les hva man fant...

Sparer tiltakene liv?
I tillegg til at dokumentasjonen varierer for områdene, er det usikkert om de ”sparer liv”. - Beregningene i kampanjen kan ikke si noe om årsaksforholdet mellom tiltakene og redusert dødelighet i sykehusene, forteller Krogstad.

Rapid response teams og tiltak for å forebygge legemiddelrelaterte skader ved å samstemme medikamentlister, er potensielt viktige områder som er lite studert.

- Begge disse tiltakene er mer av organisatorisk enn medisinsk art. Derfor bør det forskes på dette i en kontekst som er relevant for norske sykehus, sier forskeren.


Se til norsk praksis
Studiene rapporten bygger på er i hovedsak fra Storbritannia, Canada, USA og Australia. Overføringsverdien av studier fra andre land med ulik finansiering, organisering og kultur kan være begrenset.

- Nasjonale strategier og tiltak bør i størst mulig grad baseres på kunnskap om pasientsikkerhet i en norsk sammenheng og bør bygge på klinisk praksis i Norge, sier prosjektlederen. 

Pasientsikkerhet står sentralt i arbeidet for å bedre kvaliteten i sykehus. Temaet har først og fremst vært forbundet med uforutsette hendelser og medisinske feil. Men begrepet blir også brukt i forbindelse med at pasienter skal få den behandling som har best dokumentert effekt dvs. størst mulig nytte i forhold til skade.


Kontaktperson:
Prosjektleder Unni Krogstad , telefon 46 40 04 37