Potensiale for forskningsbasert pasientinformasjon

Det viser doktoravhandlingen ”Enabling evidence-informed patient choice”, av Claire Glenton ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Metoder utviklet på nettsted
Glenton og kollegaer har, i et samarbeid med Ryggforeningen og Nasjonalt Ryggnettverk, undersøkt hvordan forskningsbasert informasjon kan presenteres for vanlige brukere av helsetjenester gjennom nettstedet rygginfo.
Her har forskerne utviklet metoder for å presentere forskningsresultater om virkningen av ryggbehandlinger på et forståelig, men presist språk.

Stoler på venner og kjente
Kvalitative evalueringer av nettstedet antyder at brukerne forstår innholdet. Men de er ikke uten videre interessert i å bruke informasjonen når de skal ta en beslutning om en behandling.

Hovedproblemet er manglende tillit til forskere og forskningsinformasjon. I tillegg oppfatter testpersonene tallbaserte forskningsresultater som kalde og upersonlige. - De føler at informasjonen ikke angår dem og stoler ofte mer på informasjon fra venner og bekjente, sier Glenton.

Hva kan bedres?
Avhandlingen peker på flere svakheter ved måten forskning blir gjennomført på som hindrer bruk av resultatene, og viser til forbedringer bla. ved å:
- øke informasjonen om bivirkninger
- måle virkningen av behandlinger på relevante områder for pasientene
- presentere resultater ved hjelp av mer forståelige statistiske metoder

Brukermedvirkning krever pålitelig informasjon
Pasientens rett til å delta i beslutninger om egne behandlinger er nå lovfestet både i Norge og flere andre land. En av forutsetningene for en god beslutning og god brukermedvirkning er tilgang til pålitelig informasjon om effekten av behandlingsalternativer.

Avhandlingen peker på både problemer og mulige løsninger for å nå målet om delte beslutninger.