Psykiatriske pasienter nyter godt av samhandling

Oppsummeringen konkluderer at når fastleger og spesialisthelsetjeneste samhandler om faglige og organisatoriske tiltak knyttet til behandling av depresjon og/eller angstlidelser, så har det en positiv effekt på pasientenes sykdomsforløp og på kvaliteten av behandlingen.

Flere pasienter opplever at symptomene blir bedre og at sykdommen går tilbake. Når samhandlingen går på skinner, etterlever pasientene også behandlingen i større grad enn pasienter som får behandling uten spesielle samhandlingstiltak.

Bruker både primær- og spesialisthelsetjeneste
I takt med at psykiatritjenesten i kommunene bygges ut og antall sykehusplasser reduseres, behandles stadig flere pasienter med alvorlige psykiske lidelser i kommunehelsetjenesten.

Utfordringen for helsetjenesten er at disse pasientene ofte er brukere av både primær- og spesialisthelsetjenester. Pasientene må følges aktivt opp for at de skal etterleve behandlingen, og for at helsetjenesten skal fange opp mulige bivirkninger av behandlingen.

I tillegg er det en utfordring å sikre kontinuitet og koordinering av tjenester mellom nivåer og profesjoner.

Faglige og organisatoriske tiltak
Ni systematiske oversikter og ti enkeltstudier fra internasjonale databaser er inkludert i kunnskapsoppsummeringen. De fleste studiene var utført i USA i klinikker finansiert av store helseorganisasjoner. Ingen av effektstudiene var norske.

Populasjonen bestod hovedsakelig av pasienter mellom 18 og 60 år med alvorlige psykiske lidelser, vanligvis depresjon, eller angst og depresjon. Studiene inkluderer også pasienter med moderat grad av psykisk lidelse.

Forskerne har vurdert faglige og organisatoriske tiltak, hver for seg og i kombinasjon. Faglige tiltak kan være kompetanseheving, f eks at fastleger får opplæring i diagnostikk av depresjon.

Organisatoriske tiltak kan f eks være samlokalisering av spesialisthelsetjeneste og allmennpraksis, eller rutiner for tilbakemelding og oppfølging av pasienter.

Tiltakene som ble identifisert var: Aktiv planlegging og oppfølging av pasienter, tilbakemelding til legen, kliniske retningslinjer, integrering av spesialisthelsetjenester i allmennpraksis, opplæring og faglig støtte til helsepersonell og pasienter, koordinering av helsetjenester.

God effekt
Kunnskapsoppsummeringen viser at følgende elementer fremmer god effekt av samhandling:

- Organisatorisk forankring av tiltaket på alle nivåer
- Integrering av spesialisthelsetjenester i allmennpraksis
- Fokus på helhetlig pasientforløp
- Opplæring av lege og pasient
- Aktiv oppfølging av pasienter og gode rutiner for tilbakemelding til legen.

Forskerne kan ikke fastslå hvilke sammensatte tiltak som har best effekt, eller hvilke elementer av de sammensatte tiltakene som er mest virksomme.

Samhandling koster mer
Helseøkonomiske analyser tyder på at samhandlingstiltak krever flere ressurser, og øker kostnadene for helsetjenesten.

Økt bruk av helsetjenester i allmennpraksis og økt forskrivning av legemidler var ofte ledsaget av mindre bruk av spesialisthelsetjenester, men de totale kostnadene for helsetjenesten økte.

De helseøkonomiske analysene var utført fra helsetjenestens perspektiv, og ikke fra et samfunnsperspektiv. Analysene er gjort på studier utført i USA.

Overførbart til norske forhold?
- Hvorvidt resultatene kan overføres til norske forhold, må vurderes for hvert enkelt tiltak, kommenterer forsker Krystyna Hviding i Kunnskapssenteret.

Hun peker på at de fleste studiene som dokumentasjonen bygger på er forskningsprosjekter utført i helsesystemer som er forskjellige fra det norske.

- Fremtidig forskning bør rette seg mot overføringsverdi av utenlandske modeller til norsk helsetjeneste, og til langtidseffekter av ulike samhandlingstiltak, sier Hviding.

Rapporten er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.